Super serie for dyrekjære smådetektiver!

Bok 6: Pumaproblemer

Hanna og Theo er på besøk hos morfaren til Theo i Chile. Når det forsvinner små lam fra landsbyen, mistenker innbyggerne den sorte panteren. De vil gå på jakt. Hvordan skal Dyrehagedetektivene forhindre jakten på de sjeldne dyrene? Og er det virkelig panteren som er skyldig?

Les utdrag av Pumaproblemet her:

«Ser du de fjelltoppene med snø på? Det er i Chile!» sier Theo.

Hanna lener seg over fanget hans og titter ut av det lille flyvinduet. Etter mange timer i flysetet uten annen utsikt enn blått hav, er det endelig landjord under dem.

«Kult» sier Hanna. «Hvor høyt er det?»

«Jeg er ikke sikker på hvilket fjell vi ser. Men like i nærheten av landsbyen til morfar, så ligger det et fjell som er over 6000 meter høyt og som heter Mercedario», sier han.

«6000 meter? Det er over dobbelt så høyt som det høyeste fjellet i Norge», utbryter Hanna.

Theo nikker. «Mercedario ligger rett ved landsbyen vi skal til som heter Cueva del puma», sier Theo.

«Hulen til pumaen.»

«For et rart navn», sier Hanna.

Theo nikker. «Ja, men mamma kan forklare hvorfor. Mamma!» sier Theo høyt for å vekke Marisol som sover i setet sitt.

«Kan ikke du fortelle om pumaen og hvordan landsbyen fikk navnet sitt?»

Marisol gjesper og gnir seg i øynene.

«Jo, selvsagt». Hun retter på håret og begynner å fortelle. «For mange år siden, lenge før det fantes mennesker der, var det pumaene som regjerte i fjellene rundt Cueva del puma. Det blir fortalt at unge pumaer fra hele Chile kom til en hule like ved landsbyen for å møte partnere og få unger.»

Hanna gisper.

«Er det masse pumaer i landsbyen? Men de er jo livsfarlige?»

Theo bryter inn. «Jo, du har helt rett. Pumaer kan være livsfarlige, men først og fremst for geiter og sauer som forstyrrer jaktområdet deres.

Marisol demper stemmen og fortsetter: «Selv om det aldri er noen som har sett pumaer i hulen, er det mange som på mørke kvelder, hevder de har hørt lyder … Men antagelig er historien om pumahulen bare en myte. Jeg vokste opp i Cueva del puma, - og jeg så ikke en eneste puma før jeg begynte å jobbe i en dyrehage i USA», sier Marisol og ler litt.

Nå våkner også Tom Tømmerbakke til.

«Var det noen som sa puma?» spør han forvirret.

Nå er det Hanna og Theo sin tur til å le.

«Men det er bra du våknet nå, pappa», sier Hanna. «For nå skal vi snart lande i Santiago.»

Bok 5: Isbjørnmysteriet

Hanna og Theo får bli med når Marisol og Tom reiser til Svalbard med et forskningsskip. Her har flere isbjørner blitt funnet utsultet, og ingen forstår hvorfor.

Det blir en reise Hanna og Theo aldri kommer til å glemme. De får kjøre snøskuter, se nordlys og overnatte utendørs.

Men hva skjer når en sulten isbjørn kommer inn i leiren deres? Og hvem har skylden for at isbjørnene ikke lenger får i seg mat?

Les utdrag av Isbjørnmysteriet her:

«Tror du vi er framme snart?» roper Theo og ser utover det mørke havet. 

Lyden av motoren og bølgene som slår mot skipet overdøver nesten stemmen hans.

Hanna speider mot land, men ser bare de samme høye fjellene som de har sett den siste halvtimen.

«Jeg håper det!» roper hun tilbake. «Jeg er iskald!»

Det er flere minusgrader, og både hun og Theo er pakket inn i tykke, oransje bobledresser. Vanligvis ville de to vennene ha tilbragt høstferien med å kose med alle dyrene i Lindegård dyrehage. Men ikke i år! 

Tom, som er pappaen til Hanna og dyrlege i Lindegård, er med i et internasjonalt forskningsnettverk. I år skal han besøke en kollega på Svalbard for å lære mer om isbjørner, og Hanna og Theo har fått være med på turen. Marisol, direktør i dyrehagen og moren til Theo er også med for å lære.

Nå stikker hun hodet ut fra byssa og roper på dem.

«Bli med inn. Vi vil gjerne snakke med dere. Dessuten har jeg laget solbærtoddy.»

Pappaen til Hanna sitter ved bordet når de kommer inn. Han kikker opp fra en bok.

«Der var dere, ja. Det er fint, jeg har noe å fortelle.»  

 Hanna og Theo setter seg, og får hver sin kopp av Marisol. Så begynner Tom å snakke.

«Som dere vet, skal vi besøke Anastasia Rimolowski på denne turen. Hun og datteren Sunny bor like utenfor Longyearbyen, hvor Anastasia forsker på hvordan klimaendringene påvirker livet til isbjørnene på Svalbard.» 

 «Jeg håper vi får se den isbjørnmammaen du har fortalt om», sier Hanna og tar en slurk av solbærtoddyen.   
 «Jeg også», sier Theo. «Og ungene hennes. De var så søte på bildene!» 

 Tom smiler. «Det håper jeg også. Men jeg og Marisol fikk nettopp en litt alvorlig beskjed», sier han og blir stille.  

Bok 4: Tigertrøbbel

En sjelden gulltiger blir stjålet fra rådhuset, og tyven forsvinner inn i dyrehagen. Men ingen finner verken tyven eller gulltigeren. Samtidig flytter en familie med sjeldne bengaltigre inn i dyrehagen og noen prøver å komme inn til dem på natten.

Hvorfor det? Greier dyrehagedetektivene å løse begge mysteriene?

Les utdrag av Tigertrøbbel her:

Det er natt, og ute er det stjerneklart og stille. Inne i den tomme ballsalen på Lindegård rådhus smyger en mørk skikkelse seg forsiktig langs veggen. Midt i det mørklagte lokalet står en glassmonter, og på en pute inne i den hviler en stor gulltiger. Den stripete pelsen glitrer, og i øynene blinker det røde rubiner.

«Tigeren av Mysore», står det på en plakat. 

«Utlånt fra Det kongelige indiske tigerinstituttet.»

Den mørke skikkelsen stanser, ser seg rundt og nikker fornøyd. En arm løfter forsiktig lokket av glassmonteren og strekker seg mot den funklende tigerstatuen. Idet tigeren blir løftet opp fra puten, går alarmen.

RRRRIIIING!

RRRRIIIING!

RRRRIIIING!

Alarmen uler høyt i den stille natta, og den mørke skikkelsen løper bort til vinduet der en stige allerede står klar. I løpet av sekunder er tyven forsvunnet i retning Lindegård dyrehage.

Bok 3: Lure lemurer

Hanna ligger og sover da noen plutselig banker på døra. Det er lemurene som har blitt syke! Pappa er dyrlege og må skynde seg ut for å undersøke. Det viser at lemurene har fått i seg noe giftig, og Hanna og Theo bestemmer seg for å finne ut hva som har skjedd.

Hvem har forgiftet lemurene? Og hvorfor? Og hva skal til for at de skal bli friske igjen?

Les utdrag av Lure lemurer her:

Både Hanna og Theo har hus inne i Lindegård dyrehage. Mammaen til Theo er direktør der og pappaen til Hanna er dyrlege.

Theo går først opp bakken til apefjellet. De går forbi de store områdene der sjimpansene og gorillaene holder til. Så kommer de til de luftige burene der kampusinapene, silkeapene og lemurene bor.

«Hei Aisha!» roper Hanna.

Dyrepasser Aisha skal akkurat til å løfte en stor pose med dyrefôr av vognen sin. Hun ser opp.

«Neimen hei! Er det ikke Lindegårds egne dyrehagedetektiver som kommer. Har dere løst noen mysterier i dag?»

Hanna og Theo rister på hodet.

«Ikke ennå», svarer Hanna. «Men tror du vi kan få hilse på silkeapene i dag?»

«Jeg er akkurat ferdig hos silkeapen, men dere kan få bli med inn til lemurene? De skal få middagen sin nå», sier Aisha.

Hanna og Theo blir med inn i lagerrommet bak buret og vasker seg godt på hendene. Så følger de etter Aisha inn til lemurene.

«Sett dere her», sier hun og peker på noen stubber. «Nå skal de få litt å spise, og så kommer de bort for å hilse på dere så snart de har spist opp».

Hanna og Theo sitter musestille mens de tre små lemurene smatter i seg foret Aisha heller ut. I løpet av sekunder er all maten borte. De to større lemurene venter til de små har spist. Så stiller de seg inntil Aisha og venter på at hun skal servere dem.

De tre små lemurene kommer bort til Hanna og Theo. En hopper opp på fanget til Hanna. En annen setter seg på skulderen til Theo.

«Hva heter de?» spør Hanna.

«Han som sitter på fanget ditt heter Willi. Og søsteren hans Lilli sitter på skulderen din, Theo», sier Aisha.

Hun peker på den siste lille lemuren som klatrer opp en trestamme. «Der er den tredje søsteren, Milli. Og dette er foreldrene deres Tik og Tok», forteller Aisha.

«Hvor er de fra?» spør Theo.

«Tik og Tok er fra Madagaskar, men barna deres er født her i Lindegård», sier Aisha. 

«Lemurer er utrydningstruet, så vi var veldig glade da de fikk unger».

Nå er de voksne lemurene også ferdig med å spise og kommer bort.

«Hva er det du mater dem med?» spør Theo.

«Dette er vanlig dyrefor med masse fiber. Sunt, men ganske kjedelig på smak for søtmonser som lemurene», ler hun. «Én gang i uka får de halve appelsiner og skrelte avokadoer, så i morgen blir de nok enda ivrigere».

Theo merker ikke at lemuren Tik har fått en arm oppi sekken hans. Men plutselig sitter hun der med en klementin i hånda. I løpet av sekunder har hun forsvunnet opp treet med den stjålne frukten.

«Lemuren stjeler fra deg, Theo!» roper Hanna.

Theo ser rundt seg og løper i den samme retningen som lemuren. Tik hopper ned fra treet, slenger seg fra et tau og forsvinner opp en ny stamme. Theo følger etter på bakken. 

Nå forsvinner lemuren ned i en hul trestamme. Theo titter ned i hullet og strekker armen nedi.

«Oj!» roper han. «Dere må komme, jeg har funnet noe veldig rart!»

Bok 2: Panda på rømmen

I Lindegård dyrehage skal det være en stor utstilling med bjørner, dyrepassere og utstillinger fra fire verdensdeler. Da en pandabjørn klarer å rømme fra den kinesiske utstillingen, peker sporene i en retning Hanna og Theo helst ikke vil følge.

Les utdrag av Panda på rømmen her:

«Se bak deg, Theo!» gisper Hanna. Theo snur seg og ser rett inn i et stort gap. En kjempepanda har reist seg opp på to bein og brøler mot dem. 

«Jeg har aldri vært mer glad i et glassrør», sier Theo og ler. 

Hanna og Theo står trygt på innsiden av en lang, buet glasstunnel. Den strekker seg gjennom den kinesiske bambusskogen der kjempepandaen lever. Rundt dem er det nesten en kilometer med skogsområder, glassganger og utsiktstårn. 

«Fire bjørner – fire kontinenter», står det på et stort skilt. Her, i den nye bjørneparken, skal den kinesiske kjempepandaen bo sammen med en brunbjørn fra Russland, en brillebjørn fra Peru og tre koalabjørner fra Australia.

«Skal vi gå opp i utsiktstårnet?» spør Hanna.  Theo ser på klokka. «Vi rekker vel en titt før åpningsfesten begynner», sier han. 

De tar heisen til toppen. Fra den store balkongen kan de se alle bjørnene. Langs kanten henger det kikkerter, og på veggen er det store høyttalere. 

«Se! Der er en diger brunbjørn», sier Theo og peker ned på den mørke granskogen. «Det må være den russiske skogen.»  

«Men hva er de merkelige, lyse plantene der?» spør Hanna. «Sånne har jeg aldri sett før.»  

«Det er eukalyptustrær», sier Theo ivrig. «De finnes bare i Indonesia og Australia. Så det må være området til koalabjørnene.»  

«Ååå, koalaer er de søteste bjørnene i hele verden!» sier Hanna. 

«Koalaer er strengt tatt ikke bjørner, de bare kalles det …», begynner Theo.

Da går glassdøra opp bak dem, og ut kommer mammaen til Theo sammen med en annen dame som snakker høyt og fort. 

«Det er viktig for alle i byen at denne utstillingen blir en suksess», sier damen. 

Marisol smiler. «Det blir den nok, takket være deg, kjære ordfører. Hadde vi ikke fått låne penger av kommunen, hadde vi ikke kunnet bygge et nytt hjem til de sjeldne bjørnene», sier hun. 

Ordføreren tørker av seg noen gresstuster som har satt seg fast under de høyhælte skoene hennes. Hun legger en hånd på armen til Marisol. «Nå kan du glede deg til å vise fram den nye parken til alle i byen.»  

«Ja, jeg er fryktelig spent», sier Marisol. 

«Det kommer til å gå bra», sier ordføreren og smiler. «Det viktigste er at dere har en trygg park for store og små. Og selvsagt at dere klarer å betale ned lånet deres. Det er mange som drømmer om å overta denne tomta.»

Bok 1: Den hvite løven

Når den hvite løveungen Elsa forsvinner fra Lindegård dyrehage, og politiet ikke tar saken på alvor, må Hanna og Theo løse mysteriet selv.

For hvem har tatt Elsa? Og hvor lenge kan hun overleve uten å bli matet?

Les utdrag av Den hvite løven her:

Hanna stryker den lille, hvite løveungen over ryggen.

«Du skal hete Elsa», hvisker hun ned i pelsen.

Den lille løven gaper uten en lyd. Det ser ut som hun forsøker å brøle. Hanna finner fram tåteflasken og løfter løven opp i fanget. Lille Elsa drikker grådig, og Hanna kan kjenne at de små løveføttene sparker henne i magen.

«Du kommer til å bli så sterk», hvisker Hanna. «Jeg skjønner ikke hvorfor mammaen din forlot deg, men jeg lover at jeg alltid skal passe på deg.»

Døra til det lille rommet blir brått åpnet. Pappaen til Hanna kommer løpende inn med den lange, grønne frakken som en kappe etter seg og håret til alle kanter. Han er dyrlege i Lindegård dyrehage. Hanna skvetter og søler litt melk på bakken. 

«Hysssj! Du må ikke forstyrre Elsa når hun skal sove», hvisker hun.

Pappa stryker Hanna over de lyse krøllene. «Unnskyld, Hanna min. Jeg skal bli mer forsiktig. Det er bare det at jeg gleder meg så innmari til i morgen.»

Han tar opp telefonen og viser Hanna hva avisene har skrevet om dyrehagen og den lille løven.

«De kaller det en sensasjon! Den første hvite løveungen som er født i Norge. Forskere fra hele verden håper hun kan være med å redde den hvite løvestammen», sier pappa ivrig.

Hanna legger pekefingeren over leppene, så pappa hvisker:

«I morgen kveld kommer TV og aviser fra hele Norge hit til Lindegård. Og for første gang skal de få vite hva løveungen vår heter.»

Dyrepasseren Daniel stikker hodet inn. Han vinker til seg pappaen til Hanna.

«Du må bli med meg bort til apeburet. TV-selskapet skal rulle ut en kabel gjennom apegården. Men sjimpansene vil ikke la dem være i fred», humrer Daniel.

«Klassiske apestreker!» sier faren til Hanna. 

«Jeg får bli med bort og være apevakt.»

På vei ut døra snur han seg og mimer at han stikker en nøkkel inn i en lås.

«Husk å låse, Hanna», hvisker pappa. 

Bli kjent med forfatteren av Dyrehagedetektivene, Mona Grivi Normann

Vi tok en prat med Mona Grivi Norman, forfatteren av boken, for å lære mer om dyrehagen og de som bor der.

Hva er spesielt med Lindegård?

Lindegård er en dyrehage og forskningspark som jobber for å bevare sjeldne dyrearter. Her jobber det forskere og dyrepassere fra hele verden. De forsøker å finne ut hvordan man best tar vare på utrydningstruede dyr og får de til å formere seg – altså få flere unger. Dyrehagen redder også dyr som har blitt dårlig behandlet i fangenskap.

Hvordan ser det ut i dyrehagen?

Alle dyrene som bor i Lindegård har stor plass og et miljø som er tilpasset deres behov. Fordi dyrehagen er opptatt av forskning, er de veldig glade i skolebesøk. Over alt hvor man går er det store plakater om dyrene og hvordan de ansatte i dyrehagen jobber. Lindegård er en levende dyrehage, så hvilke dyr som bor der forandrer seg hele tiden. Dersom det er mulig for de nyfødte dyrene å klare seg på egenhånd i naturen, settes de også ut i det fri.

Hvilke dyr bor der?

I den første boka om Lindegård dyrehage har vi fått høre om de to løvene Elsa og Nala. Vi har også fått høre om de rampete sjimpansene og den bråkete gorillaen. I den andre boka om Lindegård får vi høre om kjempapandaen Hua, brillebjørnen Guapo, brunbjørnen Mischa og de tre koalabjørnene Molly, Dolly og Polly. I Lurer lemurer blir lemurene plutselig syke og i Tigertrøbbel blir en sjelden gulltiger stjålet fra rådhuset. Det er nok å gjøre, og enda er det mange flere dyr å møte i Lindegård! 

Hvor ligger Lindegård dyrehage?

Dyrehagen ligger i den fiktive byen Lindegård et sted langs kysten i Norge. Lindegård er en middels stor by med flere skoler og kjøpesenter og hotell.

Hvem jobber i dyrehagen?

Det er mange ansatte i Lindegård dyrehage. I tillegg er det mange forskere og dyrepassere som er der på utveksling i ett år av gangen.
 

Hvem bor og jobber i Lindegård dyrehage?

Hanna Tømmerbakke er ni år og bor inne i dyrehagen sammen med pappaen sin som er dyrlege. Hanna elsker alle dyr og har fått lov til å være med pappaen sin på jobb siden hun var liten. Nå har hun blitt så stor at hun får lov til å hjelpe til dersom det er noen dyr som trenger litt ekstra stell og oppmerksomhet. Hanna er ikke redd for noe og melder seg alltid frivillig dersom et mysterium skal løses.

Theodor «Theo» Gonzalez er åtte år og bor inne i dyrehagen sammen med mammaen sin som er direktør. Theo elsker å lese og lære om sjeldne dyr og har hodet fullt av fakta om alle verdens dyrearter. Han har også sekken full av nyttige verktøy som forstørrelsesglass, kikkert og notisblokk. Begge deler kommer godt med når han må pønske ut planer for å løse mysterier.

Tom Tømmerbakke er pappaen til Hanna og dyrlege i Lindegård dyrehage. Han og Hanna bor i et lite gult hus som ligger inne i dyrehagen. Før han ble pappa, pleide dyrlegen å reise verden rundt for å hjelpe sjeldne. Nå jobber han både natt og dag for å hjelpe dyrene som bor her i Lindegård.

Marisol Gonzalez er mammaen til Theo og direktør i Lindegård dyrehage. Hun og Theo bor i et stort rødt hus som ligger inne i dyrehagen. Marisol vokste opp i Chile i Sør-Amerika. Der grunnla hun et internasjonalt nettverk for forskere som jobber med dyrevern. Marisol er den første direktøren i Lindegård dyrehage og hun har store planer for fremtiden.

Dyrehagedetektivene er illustrert av Isabell Martinsen.