Foto: Agnete Brun
Bli kjent med debutant Kjersti Synneva Moen
Å debutere som forfatter er nervepirrende, fylt med glede og bekymring. Men uansett følelse som sitter i kroppen er det en stor dag å holde sin egen bok i hendene for første gang.
Vi har snakket med en av vårens debutanter, Kjersti Synneva Moen, som har skrevet og illustrert tegneserieromanen «Grip den føkkings dagen.»
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg syns det er så mye rundt oss som handler om prestasjon; å være eksepsjonelt ung, eksepsjonelt klok, eksepsjonelt dyktig. Jeg ville skrive noe om at det er mer enn nok å bare eksistere, å skape for skapergledens skyld; at man legger igjen spor etter seg uansett.
Hvor og når skriver du?
Jeg har et atelier oppe på Vålerenga som jeg elsker å være på. Skulle ønske jeg kunne si at jeg var der grytidlig hver dag, men sannheten er at jeg er litt for glad i å surre rundt med kaffekoppen min hjemme. Når jeg først er der, derimot! Skriver, tegner litt, kladder ned idéer, drikker mer kaffe, ser på trærne utenfor vinduet mens jeg tenker. Veien hjem er veldig fin og tar litt tid å gå, perfekte omstendigheter for å gruble videre. Når jeg er i god arbeidsflyt jobber jeg gjerne litt på kvelden også, da henger idéene løst.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
Jeg er veldig glad i forfattere som klarer å være morsomme og melankolske på samme tid, det gir full pott hos meg. Eksempelvis; Fredrik Backman (Folk med angst), Ane Barmen (Pappa var nesten på Woodstock), Rune Lisbeth Berg (Nesten sanne historier), Coco Mellors (Cleopatra and Frankenstein).
Hva leste du selv som barn?
Min første store kjærlighet var Sven Nordqvist; de hverdagslige, små og likevel store fortellingene - men kanskje aller mest det visuelle. Bøkene om Gubben og Katten, Bosses Drosje og Hattejakten var en stor og tidlig innvirkning på min tegneglede og inspirasjon. Da jeg ble eldre oppdaget jeg bøkene til Klaus Hagerup. Historiene om Markus slukte jeg på høykant, lenge etter leggetid. Også de mer poetiske bøkene hans, som Landet der tiden var borte og Høyere enn himmelen ligger mitt hjerte nært.
Hvilken bok leste du sist?
Jeg ble akkurat ferdig med Muttra og meg, den siste boka til Anne B. Ragde. Jeg syns hun skriver så godt, jeg tror jeg kunne lest hele telefonkatalogen om den var skrevet av henne. Også treffer bøkene hennes alltid Trøndelagsnostalgikeren i meg, da!
Har du noen gode råd til kommende forfatterere?
Det viktigste jeg lærte av å lage den første boka, var hvor viktig det var å ikke være kritisk til idéer i startfasen. Da blir det bare vanskelig! Skriv alt ned og utforsk. Det gjør det mye enklere å skrive og gir lavere skuldre.