Bli kjent med debutant Per Axel Prydz
Å debutere med bok er nervepirrende, spennende og fylt med glede. Det er noe du gjør bare én gang, og den første boka har alltid et eget sted i forfatterens hjerte.
Vi tok en prat med Per Axel Prydz som denne våren debuterer med boka "Håpebobler", en humoristisk og underfundig bok med rare rim og smilevers. Boka er illustrert av Agnese Spridzáne.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Mest for å ha det gøy. Jeg har alltid vært glad rim og rytme og i musikk. Jeg har skrevet mange sanger og liker å leke med ord og språk. Nå ville jeg forsøke å gi det en ny form.
For en del år siden kom jeg over en bok av den amerikanske forfatteren Shel Silverstein og gjendiktet hans «Lys på loftet» til norsk. Jeg ble inspirert til å skrive egne dikt for barn.
Håpebobler er skrevet over flere perioder i mitt liv. For et par år siden fant jeg den latviske billedkunstneren Agnese Spridzane på Instagram og spurte om hun kunne tenke seg å illustrere diktene. Det ble en morsom og lærerik prosess. Og selv om vi aldri har møtt hverandre, har vi utviklet et tett og fruktbart samarbeid. Agneses billedspråk er spennende og fargerikt. Hun forsterker mine dikt på en nydelig måte.
Hvor og når skriver du?
Ideene kommer i ulike situasjoner. Jeg prøver å notere dem ned på mobilen.
Jeg tenker best når jeg er ute og går – eller når jeg våkner tidlig om morgenen og fortsatt ligger uforstyrret i senga. Det kan være en strofe, en rytme eller en situasjon som tenner en gnist. Så kan ideene bearbeides ved en skrivepult. Da begynner den krevende kampen om ikke å gi seg.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
Det er så mange jeg beundrer. Jeg må spesielt nevne Shel Silverstein. Han er utrolig leken og alvorlig på samme tid. Ellers er Hans Børli, Kolbein Falkeid, Benny Anderssen og Leonard Cohen viktige.
Men også trubadurer, den poetiske Cornelis Vreeswijk, den romantiske Evert Taube og den vittige Øystein Sunde. Og så elsker jeg poesien i den franske chanson-tradisjonen.
Hva leste du selv som barn?
Jeg var ingen storleser som barn. Men jeg satt tett ved radioen og hørte på Alf Prøysen, Anne-Cath Vestly og Torbjørn Egner. Far leste folkeeventyr, André Bjerke og Herman Wildenvey for oss, mor leste Tove Jansson og Astrid Lindgren. Selv skrev jeg skolestiler der fantasien gikk over alle støvleskaft.
Hvilken bok leste du sist?
Per Petterson «Mitt Abruzzo» – en veldig fin og bunn ærlig journal fra en forfatters hverdag. Nå leser jeg danske Benny Anderssens samlede dikt – et utrolig lekent, absurd og observant livsverk.
Har du noen gode råd til kommende forfattere?
Tro på dine egne ideer. Dykk ordentlig inn i det universet du skriver om. Legg lista høyt, men ikke for høyt. Ikke gi deg. Finn noen å sparre med. Gled deg over det du får til.
