Debutant! Bli kjent med Maren Ørstavik  

– Jeg hadde lyst til å skrive en bok om å prøve å finne det stedet der man blir engasjert og få lov å bety noe. Stallen er et sånt sted for mange – selv om veien fra usikker nybegynner til erfaren rytter er lang. Maren Ørstavik debuterer med barneboka Den hvite hestens hemmelighet.  

Hvorfor skrev du akkurat denne boken? 

Jeg tror at man «finner seg selv» av å gjøre ting man liker. Men det er ikke alltid så lett å finne ut akkurat hva man liker. Og noen ganger tar man litt ekstreme skritt for å vise verden at man vet akkurat hvem man er og hva man vil – selv om man kanskje ikke gjør det i det hele tatt.

Jeg hadde lyst til å skrive en bok om å prøve å finne det stedet der man blir engasjert og få lov å bety noe. Stallen er et sånt sted for mange – selv om veien fra usikker nybegynner til erfaren rytter er lang. Dessuten liker jeg veldig godt hester. Jeg red da jeg var liten, men det viste seg at jeg var kjempeallergisk, så jeg kunne ikke fortsette. Det gjorde meg utrolig lei meg. Å skrive en hestebok har vært en fantastisk måte å komme inn i hesteverden igjen, uten å bli syk.

Hvor og når skriver du? 

Hvor som helst og nesten når som helst. Jeg har bodd mange steder og er vant til å være på reisefot, så jeg skriver på tog, på fly, på café. Men jeg skriver best hjemme – og aller best når jeg er i en annen tidssone enn Norge! For tiden bor jeg i USA, og det er en helt egen fred over å sitte og skrive når man vet at alle jeg kjenner i Norge ligger og sover.

Hvilke forfattere inspirerer deg? 

Frode Grytten, Elena Ferrante og Chimamanda Ngozie Adichie. Ekstremt forskjellige forfattere, men alle tre har en særegen musikalitet i språkene sine. Gryttens rare skråblikk, Ferrantes indre kvinnemonologer og Adichies nigerianske direkthet gjør at jeg noen ganger får lyst til å applaudere mens jeg leser.

Hva leste du selv som barn? 

Masse. Vi bodde i USA da jeg var liten også, og jeg slukte en haug med amerikanske serier: Grøsserne, American Girls – og Stallklubben selvfølgelig. Da jeg kom tilbake til Norge gjorde Maria Gripes bøker enormt inntrykk på meg: Tordivelen flyr i skumringen og Fjerde etasje med heis gir meg fortsatt gåsehud å tenke på. Og hvem kan egentlig leve uten Astrid Lindgrens Mio, min Mio? Jeg hadde nok sansen for det litt mørke.

Hvilken bok leste du sist? 

Jeg er midt i tre stykker: Less av Andrew Sean Greer (den fikk Pulitzerprisen, men synes den er litt kjedelig. Er det lov å si?), City of Girls av Elizabeth Gilbert (har nettopp begynt, den virker festlig) og Beethoven: The Relentless Revoloutionary av John Clubbe (jeg er utdannet pianist og er manisk opptatt av Beethoven). Og så hører jeg på ungdomsromanen The Hate U Give av Angie Thomas på lydbok, en sterk historie om strukturell rasisme i USA.

Har du noen gode råd til kommende forfattere? 

Jeg føler meg fortsatt utrolig fersk selv, så jeg vet ikke om jeg er rett person til å komme med tips. Men noe av poenget med boka er å vise at det å «finne sin greie» ikke behøver å være et slit, noe man må tvinge seg til – eller lyve om, som Hedda gjør i fortellingen. Min erfaring er at når jeg forfølger det som fenger meg, så gir det meg overskudd til å jobbe skikkelig med det, enten det er bok eller noe annet. Det kan kanskje være et tips: Stol på magefølelsen, gå etter engasjementet, og ikke gi opp før det er bra.

Om Den hvite hestens hemmelighet 

En hemmelig ulykke og en liten løgn som plutselig blir stor. Nytt og spennende hestedrama for 9+. 

Hedda er nybegynner i stallen, selv om hun egentlig er for stor. Hun utvikler et helt spesielt bånd med hesten Wolfgang som har en mystisk ulykke bak seg. De tilbringer all tid sammen, men da Hedda en dag uten å tenke seg om lyver, risikerer hun alt i stallen. Hva skjer når løgnen galopperer fra henne?