Jeg drømte at du drømte om meg
Jentene i klassen til Ada er idioter, moren hennes skjønner aldri helt hva hun mener, og storesøsteren snakker plutselig veldig mye om feminisme. Læreren foreslår at Ada skal prøve å ikke la seg irritere av alle rundt seg, men det er ikke så lett som det høres ut som.
Den eneste som forstår, er farmor - som viser seg å være mye mer enn den litt skumle, gamle damen som alltid skal sole seg toppløs. Sammen med henne får Ada tenke større tanker, hun kan stille vanskelige spørsmål og hun tør etter hvert også å snakke høyt om Victor. For kan det virkelig være sånn at hun begynner å bli forelsket? Hva er i så fall meningen med det?
Les et utdrag fra boken her
Grunnstoff
I naturfagstimen lærer vi om grunnstoffer, at det bare finnes én bestemt mengde av de ulike stoffene på jorda. Og at atomene ble dannet i the big bang, at det trengs enorme krefter for å danne tyngre grunnstoffer. Jeg ser for meg kosmiske eksplosjoner, planeter som krasjer sammen, og i stedet for ild og røyk, spruter det ut diamanter, gull renner seigt igjennom sprekkene. Rebekka rekker opp hånda.
– Unnskyld, men betyr det at man kan lage gull? Naturfagslæreren, en gammel mann som vi kaller for Fuglen, smiler og sier:
– Nja, så enkelt er det nok ikke. Det er det mange alkymister som har forsøkt på før deg, unge dame, sier han, han skjønner ikke at vi ikke kan alle ordene han bruker.
Fuglen har mange utstoppede dyr hjemme, noen ganger tar han med seg noen på skolen, så vi kan se på dem i timen. Han er selvsagt spesielt fan av fugler, det er derfor han blir kalt det, det var kameratene hans på universitetet som ga ham det klengenavnet, som han sier.
Han har lange hår i nesa og går ofte med korte skinnbukser som han kaller nikkers.
Rebekka gir seg ikke. Hun rekker opp hånda igjen, sånn som hun pleier, så høyt og rett hun klarer, og med fingrene sprikende ut som en vifte. Naturfagslæreren nikker mot henne, og han mumler en lyd som betyr ja, hva lurer du på nå, da.
– Kan man lage diamanter?
Fuglen virker plutselig litt glad, han tror kanskje at Rebekka liker naturfag, skjønner han ikke at hun bare spør for å kunne lage seg smykker.
– Man kan lage diamanter, men det krever høyt trykk. Enormt med energi, karbon må presses sammen.
Rebekka nikker og virker fornøyd med det svaret, hun noterer til og med noe i boka si. Var dét svaret hun ville ha? Tror hun at hun skal lage diamanter nå? Er det mulig å være så dum?
Vi skal lese om grunnstoffer i boka, og så skal vi gjøre oppgaver. Jeg har glemt boka, og Fuglen ser det.
– Ada, du må sette deg sammen med noen som har bok.
Victor sitter flere rader foran meg, men det er han og jeg som sitter alene i dag, og da blir det jo fort der jeg skal sitte. Victor som har bygget hus, Victor som har røde kinn, Victor som kanskje ikke bare er en gutt i klassen lenger. Jeg kjenner at det dunker i ørene, jeg blir usikker på hva jeg skal ta med meg opp til der han sitter, jeg ender opp med å bare ta med meg en penn. Jeg prøver å sitte så stille som jeg kan, jeg klarer ikke helt å få med meg hva som står i boka. Victor ser konsentrert ned på sidene, og så ser han plutselig opp på meg og sier har du lest ferdig denne, kan vi bla om? Og jeg nikker bare, selv om jeg ikke har lest ferdig. Neste side går også veldig fort, kan vi bla om, og så er vi plutselig fremme ved oppgavene, og da skal vi jobbe to og to, og jeg har jo ikke klart å lese noen ting. Victor leser spørsmålene, og så prøver jeg å se ut som jeg tenker på svaret.
– Hva dannes når gass brenner? spør Victor.
Jeg sier hmmmm, jaa … Jeg skjønner at jeg ikke bare kan finne på noe, jeg kan jo ikke tippe, dette er ikke like lett som engelsk eller norsk.
– Jeg vet ikke, sier jeg fort.
Han smiler så jeg ser alle de hvite tennene hans, og så rister han litt på hodet.
– Du trenger ikke å late som du ikke vet ting for at jeg ikke skal føle meg dum, sier han, han sier det ikke på tull. – Jeg vet at du kan alt.
Så ser han meg inn i øynene sånn som han gjør, og jeg får skikkelig sug i magen.
– Det er ikke så farlig for meg, for om alt går etter planen så skal jeg bli fotballproff. Da trenger jeg ikke å kunne noe om grunnstoffer.
Jeg klarer ikke svare, akkurat som forrige gang jeg fikk sug i magen, så har jeg bare lyst til å gå. Men det kan jeg ikke, så i stedet sitter jeg og nistirrer ned i boka, Victor lukter godt, og han skal bli fotballproff, og han tror at jeg kan alt om naturfag og alle andre ting. Proffspilleren og geniet. Jeg gir opp å prøve å konsentrere meg noe mer, jeg svarer bare tull på de siste spørsmålene, og da det ringer ut, løper jeg hjem så fort jeg kan.
