Intens, skremmende og fascinerende 

Agnes skal tilbringe høstferien i den lille bygda Elverdal og ser for seg en kjedelig uke. Fetteren Sindre vil heller henge med kameraten Ben, og nabojenta Tyra har nok med sine egne ting. Men da de fire tenåringene gjør en fryktelig oppdagelse i skogen, endrer alt seg. Det er noe som ikke stemmer i Elverdal. Noe uhyggelig de ikke forstår. Så forsvinner en av dem.

Les utdrag fra Harpa 

– God morgen. Her er nyhetene, klokken er sju. Forsvinningssaken i Elverdal har tatt en dramatisk vending. For noen timer siden ble det funnet enda en død person i skogen.

Vi har med oss vår reporter Guro Vatne, som befinner seg i Elverdal. Hva kan du fortelle oss?

– Jeg står nå ved funnstedet, en liten hule midt i skogen. Det er fremdeles uklart om det er en av de savnede ungdommene som ble funnet død der inne. Politiet holder kortene tett til brystet.
– Hva med dødsårsaken, vet vi noe om den?
– Nei, men det er naturlig å tro at vi står overfor et nytt angrep. Det er blod rundt inngangen til hulen og på skogbunnen utenfor.

Hittil er fire personer blitt angrepet i Elverdal. To av demer døde, én ligger i koma, og én ble som kjent fraktet til sykehuset i natt.
– Er dere flere ved funnstedet? 
– Nei, politiet forlot hulen for kort tid siden. Det er bare jeg som er igjen her nå.
– Er du sikker? Det er ikke meningen å skremme deg, men det ser faktisk ikke ut som du er alene. Det er bevegelser i skogen bak deg.
– Hva i ...
– Hva er det som skjer? Guro?
– Det er noen her ... Det ser ut som ... som ... Å, herregud!

Tre dager tidligere 

Agnes bråvåkner. Det er noen utenfor. Noen som ler og roper. En bildør smeller igjen, så enda en. 

Hun setter seg opp i sengen. Hun pleier ikke å bli vekket av lyder om natten, og i hvert fall ikke av biler. Hvor er hun?

Etter en stund skjelner hun en kommode i mørket, så et vindu med tykke gardiner. På gulvet under vinduet ligger en stor, svart firkant. En koffert?

Agnes synker sammen. Nå husker hun. Hun er på gården til onkel Åsmund, tante Kari og Sindre i Elverdal. Hun har ikke sett dem siden Besta døde for fire år siden. Ikke Besten heller. Men nå skal hun være her hele høstferien. Alene.

Hun nektet først, så klart. For det første er hun gammel nok til å være alene hjemme når mamma jobber sent. For det andre er Elverdal et høl. Det bor typ hundre mennesker her, og alle er bønder. Og for det tredje har hun ikke glemt hva hun så i skogen sist hun var her. Hun hadde mareritt i flere år etterpå.

Men mamma ville ikke høre. Ikke vær dum, Agnes, sa hun, det er ikke noe galt med Elverdal. Skulle tro hun hadde glemt at hun knapt har vært her siden hun flyttet herfra.

Det endte med at Agnes ga seg. Hun tok bussen hit i går kveld, gikk av i et øde veikryss midt i skogen. Hvis ikke onkel Åsmund hadde stått der og ventet på henne, ville hun blitt med bussen videre. Det var ikke gatelys der engang.

Det smeller i en ny bildør utenfor. Så hører Agnes et skarpt bjeff og en hund som piler rundt på grusen. Hva er det som foregår der ute, egentlig?

Hun finner brillene på nattbordet, drar dynen til side og setter føttene på gulvet. Det er iskaldt. Hun tripper bort til vinduet og lager en smal glipe i gardinene. Så lener hun seg frem og kikker ut.
Nede på gårdstunet kryr det av biler og menn i mørkegrønne klær. Mennene står i klynger foran de tre bygningene som ligger i en halvsirkel rundt tunet: låven til høyre, stabburet i midten og det lille, gule huset til Besten til venstre. Mellom mennene svinser store, grå hunder med buskete hale.