Debutant! Bli kjent med Ragnhild Holmås

Å debutere som forfatter er nervepirrende, fylt med glede og bekymring. Men uansett følelse som sitter i kroppen er det en stor dag å holde sin egen bok i hendene for første gang.

Vi har snakket med en av vårens debutanter, Ragnhild Holmås, som har skrevet den elleville , morsomme og lærerike faktaboken «Ordenes hårreisende hemmeligheter.»

Hvorfor skrev du akkurat denne boken? 

Dette er boken jeg selv ville kastet meg over da jeg var ti år, med lommelykt under dynen, lenge etter leggetid. Historier om ord, sprø sammentreff, og bannskap? Jeg ville ha lest den boken i filler. Siden boken kom ut, har jeg fått rapporter om barn som sniker den med seg. I helgen fikk jeg melding om en niåring som ble avslørt etter leggetid av sin egen, kneggende latter.

Hvor og når skriver du? 

«Ordenes hårreisende hemmeligheter» måtte jeg researche hjemme, for det er der de enorme ordbøkene mine er. Så satte jeg meg hist og her på kontorer og kafeer og skrev råmaterialet om til små historier.

Det viktigste når jeg skriver er ikke omgivelsene, men hvor hodet er – jeg kan ikke finne på rumpevitser samme sted som jeg nettopp satt og strevde med skattemeldingen.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

Et farlig spørsmål, for jeg risikerer å trekke forfatteren ned i sølen med meg.

Jeg svarer Sandi Toksvig og hennes sakprosabøker, for henne risikerer jeg ikke å treffe på hagefest. Toksvigs prosa er så blomstrende, vittig og erkebritisk at bøkene tåler mange gjenlesninger. Kunnskap og overskudd tyter ut av sidene. Hun er til stede i teksten på en måte som jeg våger å etterligne i «Ordenes hårreisende hemmeligheter».

Hva leste du selv som barn?

Jeg var en boksluker, til mammas store glede. Hun tok med bøker fra biblioteket, både klassikere og smalere titler, og jeg leste det meste. Hver tirsdag kom farfar på døren med en røkt makrell og et Donald-blad, og hvis det var en Don Rosa-historie i bladet, var hele uken reddet. (Jeg får fortsatt Donald hver uke, men av postbudet, og uten fiskelukt.)

Hvilken bok leste du sist?

«Når ein først skal skyte nokon» av Arnfinn Kolerud. Den er hysterisk morsom, selv ved tredje gjennomlesning.

Har du noen gode råd til kommende forfattere?

Hvis det er sakprosa du skriver: Kom deg ut, og bryn fortellingene og argumentene dine på folk. Forskjellige folk. Hver gang du gjenforteller, forenkler og kvesser du argumentet ditt. Det du utelater i samtalen, kan du ofte også utelate i manuset.