Å debutere som forfatter er nervepirrende, fylt med glede og bekymring. Men uansett følelse som sitter i kroppen er det en stor dag å holde sin egen bok i hendene for første gang.
Vi har snakket med en av vårens debutanter, Annike Linn Verdal Homme, som har skrevet og illustrert boka Gigabror.
Fortellingen om gigabror startet som en julegave til mine lillebrødre som da var 19, 13, 8 og 8 år. Den eldste er 195 cm, så det var komisk potensiale i høydeforskjellen mellom den eldste og de yngste. Til slutt endte det med at historien handlet om forutsetningen for denne høydeforskjellen, nemlig at livet har skjedd i mellom. I den anledning var det viktig for meg at dette med å være halvsøsken ble tematisert, men at det ikke skal være kjipt å snakke om. Det handler jo om språket vi bruker om det, men at det ikke skal begrense hvor glad man er i søsknene sine!
Hvor og når skriver du?
Mye av skrivingen foregår egentlig når jeg ikke tenker over at jeg skriver, for eksempel i notater på telefonen etter at en idé har slått ned. Ellers foregår det i fargerike omgivelser på kontoret mitt på Startblokka på Linderud i Oslo, der jeg også driver Blekksprut’n risotrykkeri med syv venner fra Kunsthøgskolen.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
Det tok lang tid før jeg innså at man ikke er en dårlig leser når man ikke forstår en bok, man har bare valgt feil bok! Da jeg leste Erlend Loe for første gang skjønte jeg at man kunne ha det lættis med en bok, min favoritt er «Stille dager i Mixing part». Når det kommer til tegneserie vil jeg trekke frem svenske Moa Romanova. Har også kick på hunde-akvarellene til Mette Hellenes om dagen. Å lese bilder er en egenskap man ikke skal kimse av!
Hva leste du selv som barn?
Jeg har vært heldig og blitt lest mye for da jeg var barn, typ Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe, Roald Dahl. En bildebok som jeg kunne lese igjen og igjen var «Den ville ungen» av Barbro Lindgren og Eva Eriksson. Ellers ble jeg traumatisert (både visuelt og tekstlig) av «Farvel, Rune» av Marit Kaldhold og Wenche Øyen som jeg fant igjen på loppemarked som voksen.
Hvilken bok leste du sist?
Evelyns innboks av Victoria Durnak. Jeg vil påstå at det er en samtidsskrekk med jumpscares. Veldig kul!
Har du noen gode råd til kommende forfatterere?
Ikke skriv for skrivingens skyld, skriv som et verktøy for å tømme hodet for ideer!
Mira Hussain (f. 2003) er oppvokst i Oslo og studerer psykologi. Diktsamlingen Hjertet er ei rabiat bikkje er hennes debut som forfatter.
Foto: Tonje Lona Eriksen
Bli kjent med debutant Annika Linn Verdal Homme
Å debutere som forfatter er nervepirrende, fylt med glede og bekymring. Men uansett følelse som sitter i kroppen er det en stor dag å holde sin egen bok i hendene for første gang.
Vi har snakket med en av vårens debutanter, Annike Linn Verdal Homme, som har skrevet og illustrert boka Gigabror.
Fortellingen om gigabror startet som en julegave til mine lillebrødre som da var 19, 13, 8 og 8 år. Den eldste er 195 cm, så det var komisk potensiale i høydeforskjellen mellom den eldste og de yngste. Til slutt endte det med at historien handlet om forutsetningen for denne høydeforskjellen, nemlig at livet har skjedd i mellom. I den anledning var det viktig for meg at dette med å være halvsøsken ble tematisert, men at det ikke skal være kjipt å snakke om. Det handler jo om språket vi bruker om det, men at det ikke skal begrense hvor glad man er i søsknene sine!
Hvor og når skriver du?
Mye av skrivingen foregår egentlig når jeg ikke tenker over at jeg skriver, for eksempel i notater på telefonen etter at en idé har slått ned. Ellers foregår det i fargerike omgivelser på kontoret mitt på Startblokka på Linderud i Oslo, der jeg også driver Blekksprut’n risotrykkeri med syv venner fra Kunsthøgskolen.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
Det tok lang tid før jeg innså at man ikke er en dårlig leser når man ikke forstår en bok, man har bare valgt feil bok! Da jeg leste Erlend Loe for første gang skjønte jeg at man kunne ha det lættis med en bok, min favoritt er «Stille dager i Mixing part». Når det kommer til tegneserie vil jeg trekke frem svenske Moa Romanova. Har også kick på hunde-akvarellene til Mette Hellenes om dagen. Å lese bilder er en egenskap man ikke skal kimse av!
Hva leste du selv som barn?
Jeg har vært heldig og blitt lest mye for da jeg var barn, typ Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe, Roald Dahl. En bildebok som jeg kunne lese igjen og igjen var «Den ville ungen» av Barbro Lindgren og Eva Eriksson. Ellers ble jeg traumatisert (både visuelt og tekstlig) av «Farvel, Rune» av Marit Kaldhold og Wenche Øyen som jeg fant igjen på loppemarked som voksen.
Hvilken bok leste du sist?
Evelyns innboks av Victoria Durnak. Jeg vil påstå at det er en samtidsskrekk med jumpscares. Veldig kul!
Har du noen gode råd til kommende forfatterere?
Ikke skriv for skrivingens skyld, skriv som et verktøy for å tømme hodet for ideer!
