Sadik Qaka ble født i Kosovo i 1993, og er oppvokst i Hunndalen. Han har en MA i Samfunnsgeografi, og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på både norsk og albansk, og Bestemors bok er hans debut. Boka utgis som en del av vår serie parallell.
Det blir nok en sammensatt følelse. Jeg kom til Norge fra Kosovo-krigen i 1999, så det finnes ingen arvesølv og fritidsboliger å arve etter tidligere generasjoner. Sånn sett er fortellingene våre det mest verdifulle jeg eier, og når boka kommer ut er noen av de fortellingene ikke bare mine lenger. Det er litt skummelt. Men så tenker jeg også på hva jeg hadde følt som 20-åring om det kom en norsk (og albansk!) diktsamling med dikt om og fra en landsby i Kosovo. Når jeg tenker på det, blir jeg veldig rørt. Og stolt.
Hvorfor ble det akkurat denne boka, tror du?
Noen ganger føler jeg at alle tekstene jeg har skrevet egentlig er ulike utgaver av samme tekst. Det handler ofte om grenser og hjem, om familie, om undertrykkelse og makt. Det ble akkurat denne boka akkurat nå fordi det pågår et generasjonsskifte i familien min. Mine foreldre er plutselig eldst, og besteforeldrene mine har gått bort. Jeg følte på et akutt behov for å dokumentere og skrive ned. Selv om dette er først og fremst et litterært verk, døde bestemor mens jeg skrev boka. Det var først da tittelen falt på plass.
Hva inspirerer deg?
Jeg blir veldig rørt av omsorg. Jeg blir også inspirert av en følelse av at et slør løftes, og at jeg får innsikt i noe jeg ikke var klar over. Jeg tror jeg forstår og prosesserer ting best når jeg skriver om dem. Ellers blir jeg alltid inspirert i Kosovo – det er ofte da jeg skriver mest. Mesteparten av boka ble faktisk skrevet der.
Hvis boka skulle hatt et soundtrack – hvilken låt/musikkstykke skulle det være?
Når boka for alvor begynte å ta form, lagde jeg en spilleliste med navnet «bestemors bok». Den har alt fra Puccini til Karpe. Den har også en del albansk musikk jeg har vokst opp med. Noen av de sangene handler om krigen, men noen av dem handler også om det å bo i utlandet og savne Kosovo. De albanske sangene har faktisk vært en del av det som inspirerte meg helt fra begynnelsen.
Hva leser du nå?
Som stipendiat består mye av jobben min av lesing, og det har faktisk gjort det vanskeligere å lese i fritiden. For øyeblikket har jeg to bøker på nattbordet som jeg skal begynne når leselysten er tilbake: En liten detalj av Adania Shibli og Time shelter av Georgi Gospodinov. De virker begge veldig bra. Håper å lese dem snart!
Evan Boone er programmerer, med mastergrad i informasjonssikkerhet fra Universitetet i Oslo. Hun har bodd i Norge siden 2016. Novellesamlingen Tavlefjellene er hennes skjønnlitterære debut.
Vi har snakket med en av vårens debutanter, Annike Linn Verdal Homme, som har skrevet og illustrert boka Gigabror.
Foto: Linda Bournane Engelberth
Bli kjent med debutant Sadik Qaka
Sadik Qaka ble født i Kosovo i 1993, og er oppvokst i Hunndalen. Han har en MA i Samfunnsgeografi, og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på både norsk og albansk, og Bestemors bok er hans debut. Boka utgis som en del av vår serie parallell.
Det blir nok en sammensatt følelse. Jeg kom til Norge fra Kosovo-krigen i 1999, så det finnes ingen arvesølv og fritidsboliger å arve etter tidligere generasjoner. Sånn sett er fortellingene våre det mest verdifulle jeg eier, og når boka kommer ut er noen av de fortellingene ikke bare mine lenger. Det er litt skummelt. Men så tenker jeg også på hva jeg hadde følt som 20-åring om det kom en norsk (og albansk!) diktsamling med dikt om og fra en landsby i Kosovo. Når jeg tenker på det, blir jeg veldig rørt. Og stolt.
Hvorfor ble det akkurat denne boka, tror du?
Noen ganger føler jeg at alle tekstene jeg har skrevet egentlig er ulike utgaver av samme tekst. Det handler ofte om grenser og hjem, om familie, om undertrykkelse og makt. Det ble akkurat denne boka akkurat nå fordi det pågår et generasjonsskifte i familien min. Mine foreldre er plutselig eldst, og besteforeldrene mine har gått bort. Jeg følte på et akutt behov for å dokumentere og skrive ned. Selv om dette er først og fremst et litterært verk, døde bestemor mens jeg skrev boka. Det var først da tittelen falt på plass.
Hva inspirerer deg?
Jeg blir veldig rørt av omsorg. Jeg blir også inspirert av en følelse av at et slør løftes, og at jeg får innsikt i noe jeg ikke var klar over. Jeg tror jeg forstår og prosesserer ting best når jeg skriver om dem. Ellers blir jeg alltid inspirert i Kosovo – det er ofte da jeg skriver mest. Mesteparten av boka ble faktisk skrevet der.
Hvis boka skulle hatt et soundtrack – hvilken låt/musikkstykke skulle det være?
Når boka for alvor begynte å ta form, lagde jeg en spilleliste med navnet «bestemors bok». Den har alt fra Puccini til Karpe. Den har også en del albansk musikk jeg har vokst opp med. Noen av de sangene handler om krigen, men noen av dem handler også om det å bo i utlandet og savne Kosovo. De albanske sangene har faktisk vært en del av det som inspirerte meg helt fra begynnelsen.
Hva leser du nå?
Som stipendiat består mye av jobben min av lesing, og det har faktisk gjort det vanskeligere å lese i fritiden. For øyeblikket har jeg to bøker på nattbordet som jeg skal begynne når leselysten er tilbake: En liten detalj av Adania Shibli og Time shelter av Georgi Gospodinov. De virker begge veldig bra. Håper å lese dem snart!
Evan Boone er programmerer, med mastergrad i informasjonssikkerhet fra Universitetet i Oslo. Hun har bodd i Norge siden 2016. Novellesamlingen Tavlefjellene er hennes skjønnlitterære debut.
