Hvilke forventninger har du til å utgi bok?

Som novelledebutant tror jeg det er fornuftig å ha nøkterne forventninger. Kanskje boka vil få noen anmeldelser, kanskje ikke. Det kan jeg ikke styre, så jeg tenker ikke så mye på det. Jeg tror ikke jeg helt har tatt innover meg at noen faktisk kommer til å lese den - ikke engang mine nærmeste venner har fått lov til å lese ennå.

Det er Tavlefjellene som har gjort meg til forfatter, og det i seg selv er veldig stort. At Aschehoug velger å satse på akkurat denne boka, kjennes fortsatt ikke helt ekte for meg. Å oppnå en så usannsynlig drøm som å utgi bok, vil nok påvirke mitt liv på mange måter jeg ikke kan forestille meg enda. Det har allerede vært en veldig lærerik opplevelse som jeg kommer til å ta med meg videre til neste bokprosjekt.

Hvorfor ble det akkurat denne boka, tror du?

Jeg hadde aldri skrevet en novelle da jeg leste Murakamis Første person entall i 2021, og tenkte plutselig: Dette kan jeg også gjøre.

Så jeg begynte å skrive. Jeg startet med et romanprosjekt som ikke hadde blitt så bra som én sammenhengende fortelling, og begynte å skrive om noen deler og scener til enkeltstående noveller. Etter hvert skrev jeg også flere helt nye tekster.

Det er ikke tilfeldig at boka handler om mennesker som søker etter noe,  opplever misunnelse og skuffelse, eller lengter etter noe de kanskje aldri kan få. Det er temaer som er, og alltid har vært, veldig aktuelle for meg. Jeg tror det finnes mange unge mennesker som leter, som har skjønt at de har blitt solgt en oppskrift på «det gode liv», som ikke er så interessant for dem. Mange av novellene i Tavlefjellene handler om karakterer som gjør «det riktige» i livet, men fortsatt leter etter mer, noe som er helt deres eget, som kjennes som «det virkelige».

Hva inspirerer deg?

Å leve livet, først og fremst. Jeg skriver aldri selvbiografisk, men henter mye inspirasjon fra egne opplevelser. Øyeblikk der jeg oppnår akkurat det jeg leter etter, eller kjenner på helt nye følelser. Mennesker jeg møter, mennesker som har drømmer.

Jeg blir også inspirert av kunst, i alle former, som forener det mørke eller absurde med dypt menneskelige opplevelser og følelser. Som filmene Harold and Maude og River’s Edge (2018), eller Majken van Bruggens roman Bangkok baby.

Hvis boka skulle hatt et soundtrack – hvilken låt/musikkstykke skulle det være?

Tidlig i skriveprosessen hørte jeg på mye tematisk musikk, ulik fra novelle til novelle, for å komme i riktig stemning når jeg skrev – russisk post-punk, kinesisk popmusikk, argentinsk rock. Men til boka som helhet, synes jeg at psykedelisk funk, Sterndüne av Takeshi’s Cashew, passer best.

Hva leser du nå?

Jeg har nettopp lest ferdig Exit vest av Mohsin Hamid, den anbefales! Nå skal jeg begynne på Tilintetgjøre av Houellebecq. Jeg har prøvd å lese Houellebecq før, men ble ikke så overbevist. Så vi får se!