Jan Kjærstad

Jan Kjærstad (født 1953) er regnet som en av Nordens fremste forfattere, først og fremst på grunn av sine nyskapende romaner. Kjærstad har embetseksamen i teologi og debuterte i 1980 med novellesamlingen "Kloden dreier stille rundt". I tillegg til sine romaner har han skrevet billedbøker og essaysamlingene "Menneskets matrise" (1989), "Menneskets felt" (1997), "Menneskets nett" (2004) og "Menneskets vidde" (2013). I 1984 mottok han Kritikerprisen for romanen "Homo Falsus", i 1993 fikk han Aschehougprisen, i 1998 den høythengende Henrich Steffens-prisen, i 2000 Doblougprisen og i 2013 Det Norske Akademiets pris til minne om Thorleif Dahl.

Trilogien om Jonas Wergeland - "Forføreren", "Erobreren", "Oppdageren" - ble fullført i 1999, og den siste innbrakte Kjærstad Nordisk Råds Litteraturpris.

Jan Kjærstads øvrige romaner er "Speil (1982), "Det store eventyret" (1987), "Rand" (1990), "Tegn til kjærlighet" (2002), "Kongen av Europa" (2005), "Jeg er brødrene Walker" (2008), "Normans område" (2011) og "Slekters gang" (2015). I 2017 utkom romanen "Berge" til glimrende mottagelse av anmelderne, og romanen dedisert til Kjærstads far, "Mr. Woolf", utkom i 2019. Romanen "En tid for å leve" kom i 2021, og i 2022 kom essaysamlingen "Menneskets bølger". "Valgdager" er hans seneste roman.

Jan Kjærstads bøker er oversatt til en rekke språk. I 2024 ble han utnevnt til kommandør av den kongelige norske St. Olavs orden for sitt fremragende forfatterskap.