Frykten er krypende som et insekt og overmannende som en storm.

En annen ting som skildres er forholdet mellom offer og overgriper. I lys av nylige debatter angående voldtektpersoners rettssikkerhet (et ganske vilt premiss nå som det står foran meg), blir kanskje kimen i Tiltale hvordan forsoning og tilgivelse er nødvendig, men også uunngåelig når gjerningspersonen slipper ut av fengsel igjen. Den normale dommen for overfallsvoldtekt er fire år. Ta dette, minus dager i varetekt. Ta dette, minus god oppførsel. Ta det som er igjen, minus permisjon og prøveløslatelse, og realistisk sett sitter da man igjen med ett forhåpentligvis restituerende år før overgriperen kan være ute i gatene igjen. Dette er slik et rehabiliterende fengselssystem ser ut, og det er slik vi vil at det skal se ut; det er en av grunnpilarene i demokratiet vårt. Samtidig er dette en enorm belastning for de utsatte, og man kan undres over hvorvidt tvungen forsoning virkelig er forsoning.

I tillegg ligger det her en ønske om å forstå overgriperen – hva kan ha ledet til denne voldsutøvelsen? Hvem er dette? Dobbeltbetydningen i tittelen Tiltale, blir altså en strafferettmessig anklage, og en henvendelse til overgriperen, med det underliggende spørsmålet Vier du meg tanker tilbake?

Mitt håp er at denne diktsamlingen kommer til å treffe lesere, og å vekke en form for bevissthet rundt idéene «straff» og «tilgivelse». Dette er nok tidvis en ubehagelig diktsamling å være i, men jeg mener viktigheten av tematikken er akutt, og at kunsten har som oppgave å ta de vanskeligste samtalene på alvor.

Med vennlig hilsen,
Tilde Strand Bogen