Om hvorfor jeg har skrevet Det Sara skjuler

Jeg fikk ideen til ungdomsboka Det Sara skjuler, underveis i arbeidet med den forrige voksenboka mi, Forvandlinga. Sistnevnte handler om voldtekt fra offerets perspektiv. Den var basert på personlige opplevelser. Selvfølgelig vekker seksuelle overgrep sterke følelser hos den som er direkte berørt. Men det som overraska meg, var hvor sterke følelser det også vekka hos de som var rundt offeret. Foreldre, venner, søsken.

Skrevet av: Kathrine Nedrejord

Det var mye sinne og fortvilelse.
Det var så mange som ønska å gjøre noe.

Det er derfor hovedpersonen i Det Sara skjuler, ikke er Sara sjøl, men venninna Lajla. Jeg ønska å vise at et overgrep går utover flere enn de direkte involverte. Jeg ønska å vise hvordan det kan ramme de rundt. Lajla observerer og ser hvordan voldtekta endrer Sara. Og Lajla klarer ikke la det ligge. Lajla kjenner på sinne, fortvilelse og maktesløshet. Hun vil gjøre noe. Lajlas behov for å handle er bokas motor.

Jeg har kunnet kjenne på den følelsen sjøl.

Ikke egentlig angående min egen erfaring, men når jeg har fått betroelser fra andre. Jeg ante ikke omfanget. Jeg ante ikke at så mange mennesker rundt meg hadde hatt lignende opplevelser. Det ante meg at de færreste anmeldte. Og det gjorde meg sint og fortvila, sånn som jeg hadde sett familie og venner være rundt meg.

Jeg ville også gjøre noe.

Et samfunnsproblem

Omtrent halvparten av seksuelle overgrep begås mot mindreårige, som Sara. Det er ikke bare et problem for dem det angår, det er et samfunnsproblem. Sara mister konsentrasjonen og går fra å være toppelev, til å gjøre det dårlig i samtlige fag. Saras liv er snudd på hodet. Det snur også på hodet livet til hennes nærmeste. Det er klart Lajla blir sint for at han som gjorde det mot Sara lever videre som før, mens Sara er den som straffes.

Jeg kunne kanskje lagt handlinga i Det Sara skjuler hvor som helst, men jeg valgte Karasjok. En bygd i hjertet av Sápmi. Det er ikke tilfeldig.

Det har de seineste årene kommet frem at samiske kvinner er spesielt utsatt for vold og overgrep. Faktisk har så mange som en av to samiske kvinner vært offer for dette. Ettersom jeg sjøl er samisk, berører dette meg i høy grad. Det burde også berøre flere.

Hvorfor er samiske kvinner spesielt utsatt? Jeg veit ikke om det finnes noe entydig svar på dette. Jeg trur det er flere faktorer som spiller inn. En ting er at man i mange samiske samfunn har hatt en tendens til å fortie det vonde. Det er heldigvis i ferd med å endres. I kjølvannet av #MeToo, har bevegelsen #SápmiToo vokst frem. Jeg håper det kan gjøre det lettere for samiske kvinner å sette ord på det vonde.

Jeg håper også at Det Sara skjuler kan være en samtaleåpner. At boka kan gjøre det lettere å snakke om overgrep, og ikke minst hvem som forgriper seg. Som regel er det ikke en ukjent, men noen som offeret kjenner. Det gir en ekstra byrde når man skal fortelle det i et lite samfunn. Det letteste valget kan synes å være å holde inne med overgrepet, men det gjør det også vanskeligere å få bukt med problemet. Skal noe endres, må holdninger endres. Og overgripere må se at handlinger får tydelige konsekvenser.