Bli kjent med debutant Maren Skolem
Å debutere med bok er nervepirrende, spennende og fylt med glede. Det er noe du gjør bare én gang, og den første boka har alltid et eget sted i forfatterens hjerte.
Vi tok en prat med Maren Skolem som denne våren debuterer med ungdomsboka "Hva jeg gjorde med pengene".
Hvor og når skriver du?
Helst på gulvet eller på t-banen eller i dokø. Generelt: Overalt hvor det ikke er meningen at jeg skal skrive, og helst utenfor normal arbeidstid. Får litt prestasjonsangst av «her er et skrivebord, det er jammen ryddig, her er en ergonomisk stol, klokka er 08:30 – nå ligger alt til rette for at du kan finne på noe lurt og om du ikke får det til så har du ingenting å skylde på.» Jeg må liksom lure hjernen litt til å slappe av. Heldigvis er den ganske lettlurt.
Hvilke forfattere inspirerer deg?
Rachel Cusk minner meg på at det finnes en hel verden i hvert eneste menneske du ser på gata; Madeline Miller skriver så fengslende om gamle myter at jeg glemmer mobilavhengigheten min (en bragd!); Allie Brosh lager tegneserier som jeg både ler og griner av; Linn Strømsborg har det fineste språket og de beste betraktningene, og jeg får alltid lyst til å skrive når jeg leser noe av henne. Åh, og Kjersti Wøien Håland! Jeg tenker litt for ofte «uæ, jeg forstår ikke disse diktene» når jeg leser lyrikk, men når jeg leser Kjersti tenker jeg heller «åh, disse diktene forstår meg!», og dét er en fin og trygg følelse å skrive fra.
Hva leste du selv som barn?
Det jeg kom over. Den Vesle Vampyren-serien; Brødrene Løvehjerte og Ronja; Momo eller kampen om tiden; Den hemmelige hagen; bestefars Wodehouse; min brors ihjelteipede Ringenes Herre; min søsters skoledagbok … Store leseopplevelser kommer i mange former og fasonger.
Hvilken bok leste du sist?
Neda Alaei – Dette er ikke oss. For en bok!
Har du noen gode råd til kommende forfattere?
Få deg en skriveklubb! Det finnes angivelig mennesker med selvdisiplin der ute (?!), men for meg var det iallfall veldig nyttig å ha andre folk og konkrete deadlines å forholde meg til. Dessuten er det hyggelig og sosialt å lese hverandres tekster og gi tilbakemeldinger, og nyttig å høre hva som faktisk står på siden og hva som bare står i hodet ditt. Det er så viktig å ha noen som heier på deg og gruppepresser deg og minner deg på at du faktisk ikke kommer til å dø av å få kritikk.
