Tjenerinnens beretning: boka bak TV-serien

«Bedre betyr aldri bedre for alle, sier han. Det betyr alltid verre for noen.» Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO Nordic-serien the Handmaid’s Tale.

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall.

Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter. Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

Tjenerinnens beretning er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og uhyre spennende.

Fra bok til TV-serie

Nå er Margaret Atwoods bok fra 1985 blitt til TV-serie på HBO Nordic, og NRK trillet en sekser på terningen for sesong 1. Elisabeth Moss spiller Offred, og vi følger hennes hverdager som tjenerinne for Kommandør Waterford. Hun lengter etter datteren, som ble tatt fra henne, og vet ikke om ektemannen er i live eller ikke. Gjennom stadige tilbakeblikk ser vi hvordan USA falt, og ble erstattet av Gilead – et land styrt av fundamentalister.

Selv har jeg sittet limt til TV-skjermen hver uke, og kjent på hvor ubehagelig virkeligheten som vises er. Hvor fertile, og u-fertile, kvinner skilles gjennom fargen på klærne de bærer, og kvinnene ikke har noen rettigheter. Tjenerinnene har ikke engang råderett over sin egen kropp, men brukes nærmest som avlsdyr, så de viktigste mennene kan få avkom – og repopulere Gilead.

Både boka og serien vekker sterke følelser. Det er ubehagelig, samtidig som du aldri helt mister håpet om at det skal gå bra. Om at Offred og de andre tjenerinnene skal bli reddet ut av det livet de er tvunget til å leve – og at demokratiet igjen skal seire.