Tatovøren i Auschwitz: En vond og viktig bok

Tatovøren i Auschwitz er en sterk, rørende og ikke minst sjelden historie. Å lese hvordan det var å leve i konsentrasjonsleirene, jobbe og komme seg gjennom en dag etter den andre etterlater noe i deg. 

Det er sjeldent jeg leser bøker fra perm til perm, i én økt. Men da jeg begynte å lese Tatovøren i Auschwitz forsto jeg at denne kommer jeg fysisk ikke til å greie å legge fra meg. Boka gjorde for stort inntrykk til at jeg kunne legge den til side, og tenke på noe annet. Jeg måtte bare høre Lales historie.

Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.

Vi følger historien til Lale og Gita, og hvordan de hver dag overlever i Auschwitz. Vi følger hverdagen deres, den syke, tvistede hverdagen. Deres lengsel etter et liv de ikke vet om de vil få tilbake.

Boka er vond og viktig, og ondskapen som foregikk siver ut mellom linjene. Men det er også håp. Det er kjærlighet her, og den holder vi fast i gjennom hele boka. Ikke sky unna denne fortellingen i frykt for at den er for mørk. Vi må aldri glemme, og derfor er dette ei bok du absolutt ikke må overse.