Perleporten. Et eventyr om Maria Romanova

Maria Romanova overlevde massakren på tsarfamilien under den russiske revolusjonen i 1918. Hun mistet alt, rikdommen, familien og landet sitt.

Kari Brænne har skrevet en eventyrlig og frittstående historie om Tsardatteren Maria som vi møtte i Himmelfall. Nå er hun flyktet til Amerika. Hun kommer til 1920-tallets California hvor hun blir oppslukt av den gryende men hensynsløse filmverdenen.

Dette er et slags eventyr, med elementer fra westernsjangeren og ”roadmovien”, inspirert av #metoo.

Vi er i USA på 1920-tallet. Det er forbudstid, stumfilmtid og en tid med et Ku Klux Klan voldsom framvekst. 

Tsardatteren Maria kommer som flyktning fra revolusjonens Russland til San Francisco i 1919. Hun har mistet alt: familien sin, rikdom og status. Det eneste hun har, er det lille barnet sitt. Nå må hun klare seg selv. Maria, som har vokst opp i ekstrem rikdom, og vært omgitt av guvernanter og tjenere, vet ingenting om hvordan man forsørger seg selv, eller det å være mor. Men hun kan noe hjemmefra, som på denne tiden ikke var allmenn kunnskap, og det er å fotografere. Det skal vise seg nyttig i stumfilmtidens California. 

Det er filmens barndom, og fotografiets ungdom. Bildets mange muligheter er i ferd med å utkrystallisere seg. Bildet som «bevis», som dokumentasjonsverktøy, for bevaring minner, samt de invaderende sidene ved det å fotografere. Om det å se på noen, og det å bli sett. Man kan bli sett for lite. Men kan man også bli sett for mye? Kan blikket i seg selv representere et overgrep? 

«Fargesterkt drama med hint av skandale. Her er romanen om metoo i amerikansk filmbransje, politisk ekstremisme og innvandringsmotstand - for 100 år sidan. (...) Slutten på Perleporten er skreddarsydd for ein oppfølgjar, som eg håpar og trur vil kome. Det kan ikkje stoppe her!»

Marta Nordheim, NRK

Parallelt med Maria fortelling, følger vi kjæresten hennes, Ivan. Ivan er igjen i Russland, hvor det er revolusjon, borgerkrig og hungersnød. Etter hvert klarer også han å komme seg ut av landet, til Tyskland. Men han klarer aldri å glemme Maria. 

I arbeidet med romanen har jeg forsøkt å utforske noen av parallellene mellom vår tid og mellomkrigstiden, som den økt polarisering og framveksten av populisme, rasisme og hat. Jeg ser det i kommentarfeltene, og jeg lurer på hvordan det er mulig. Hvor kommer alt dette hatet fra? Romanen gir kanskje ett mulig svar.

Romanens tid er for hundre år siden, på nittentjuetallet. Og selv om det er en del historiske hendelser her, og det finnes personer som virkelig har levd, vil jeg si at fortellingen er et slags eventyr, med elementer fra westernsjangeren og «roadmovien» inspirert av #metoo.

Perleporten er en frittstående oppfølger av min forrige roman, Himmelfall. Det betyr at de to bøkene kan leses uavhengig av hverandre. Du trenger ikke å ha lest Himmelfall for å ha glede av Perleporten. De to bøkene kan også leses i motsatt rekkefølge, dersom Perleporten gir mersmak. Og det håper jeg jo at den gjør!