Epikrise, en ikke spesielt vakker kjærlighetshistorie

Veien fra notater i skrivebordskuffen til å se boka i bokhandel kan være lang. Men ikke gi opp! Her kan du lese hva som inspirerer årets debutanter til å skrive, og ikke minst deres beste tips til deg som har en forfatter i magen!

Marit Daaland Lesjø har skrevet Epikrise, en essayistisk roman om en ikke spesielt vakker kjærlighetshistorie.

Hva inspirerte deg til å skrive akkurat denne boken?

Jeg visste lenge at jeg ville skrive om en relasjon som tar en destruktiv vending fordi man mistolker hverandre, og at den skulle fortelles av en person som har et dårlig utgangspunkt, som ikke helt får til det sosiale og mellommenneskelige, og som derfor er vanskelig å forholde seg til. Et menneske som få lytter til, som føler seg ødelagt på et eller annet vis, og som er usikker på om hennes eget perspektiv i det hele tatt har verdi. Hun tviler på sin egen historie, men lengter samtidig etter å fortelle den. Jeg har brygget på denne historien i mange år, og jeg visste at jeg ikke ville bli fornøyd før jeg hadde fått den ut. Den lå der i bakhodet og gnuret, som en oppgave jeg visste jeg måtte få unna før eller siden. For hennes skyld.

I tillegg ville jeg si noe om hva som kan ligge bak en diagnose. Diagnoser er noe man må passe inn i, man må ha et visst antall symptomer for å få en, men for hver diagnose finnes det også en unik historie. Jeg har selv vært innlagt på psykiatrisk og har tenkt på dette når jeg har møtt medpasienter. Hva om man sier «hva har du opplevd?» i stedet for «hvordan føler du deg nå?». Det at traumer kan påvirke hjernen, og hvordan vi håndterer menneskelig samspill, er jeg spesielt interessert, og jeg har lest veldig mye om temaet. I tillegg er jeg så heldig at jeg har egne erfaringer med å ha en psykisk lidelse, som jeg kunne bruke. Jeg har også møtt inspirerende mennesker som jobber innen psykisk helsevern. Faglitteratur, foredrag og diskusjoner har også vært til stor hjelp og inspirert meg ytterligere. 

Jeg hadde rammefortellingen i hodet lenge, men slet med å finne fortellerstemmen. Det ble bare altfor sentimentalt og ikke bra. Men til slutt løsnet det, og jeg skrev et kapittel som jeg sendte til en venninne. «Kan jeg skrive sånn her?» sa jeg. «Ja!» sa hun. Da kunne jeg fortsette.

Hva er din favoritt bok eller favorittforfatter?

Det er alltid vanskelig å velge når man får sånne spørsmål, men denne gangen vil jeg nevne Eksistensiell Psykoterapi av Irvin D. Yalom. Den handler om grunnleggende ting vi mennesker er redde for og hvorfor, og tar utgangspunkt i angsten for døden, friheten, isolasjon og meningsløshet. For meg ble den et holdepunkt i en ytterst forvirrende fase av livet mitt. NB: det er mulig den kan ha helt motsatt effekt også, så man bør vel føle seg frem så man kan stoppe før hodet eksploderer.

Skriver du på noe nytt?

Jeg noterer stadig vekk, og man kan jo håpe at det blir til noe. Satser på det.

Hva er ditt beste skrivetips til kommende debutanter?

Man er nok nødt til å lese mye, det er en del av jobben. Les både lette og vanskelige bøker, finn ut hva du synes er bra og hvorfor. Jeg synes det er gøy å etterligne favorittforfatteres skrivestil, kanskje prøve å karikere og gjøre litt narr. Man kan lære mye av det, og det er en morsom øvelse. Språket er til for at vi skal leke med det, blant annet. Når det gjelder å strukturere arbeidet lærte jeg mye av å skrive masteroppgave. Det er ikke så ulikt. Få oversikt, del opp i biter og sett deg små mål underveis. Du trenger ikke se hele bildet hele tiden, plutselig faller bitene på plass og passer sammen.

Hvor og når skriver du best, hvordan jobber du med skrivingen?

Jeg får gjort mest når jeg er på hytta på fjellet helt alene. Da trenger jeg ikke bekymre meg for å bli så oppslukt av det jeg driver med at jeg glemmer verden rundt meg. Jeg er jo alenemamma, så jeg er nødt til å ha fokus i hverdagen. Ellers står jeg opp klokken seks hver dag, både hverdag og helg, og får skrevet mest de første timene på dagen, når hjernen er frisk og blid. Om ettermiddagen leser jeg i stedet, med notatblokka ved siden av meg. Jeg får ofte ideer mens jeg leser, til fine setninger eller poenger jeg kan knytte til temaene jeg skriver om. Blokka blir full av løsrevne setninger og tanker som jeg senere kan putte inn i teksten der det passer. 

Hva leste du som barn?

Jeg husker veldig godt at jeg leste Ravnejenta da jeg var åtte, den gjorde inntrykk på meg. Ellers er det bøkene til Roald Dahl jeg husker best. Matilda, Heksene og Charlie og sjokoladefabrikken. Jeg leser dem på nytt innimellom, for de funker fremdeles mot mørkeredsel. Det er en spesiell trygghetsfølelse i ting man leste som barn, synes jeg, og det er veldig fint. Og det er vanskelig å lese viktige bøker fra egen barndom høyt for barnet sitt uten å bli så rørt at det går utover stemmen, har jeg merket. Det er også fint.