Mennesket og teknomaktene

Hva gjør de nye teknologiene med oss? Dag Hareide gir oss en introduksjon til de viktigste teknologiske gjennombruddene i 21. århundre og hva de kan gjøre med menneskers kropp, sinn og samfunn i boken Mennesket og teknomaktene. 

De teknologiske gjennombruddene blir stadig flere og mer kraftfulle. Kunstig intelligens utkonkurrerer menneskers intelligens, genredigering endrer mennesker og dyr, hjerner kobles til datamaskiner, autonome roboter kjører bil og dreper i krig. Vi forstår at dette vil forandre fremtiden dramatisk - men forstår vi hvor det bærer hen? Dag Hareide er aktuell med Mennesket og teknomaktene. 

Dag Hareide følte en uro over ikke å forstå, og over mangel på en offentlig, ordentlig samtale om hva teknologiene gjør med oss. Han brukte fire år på å oppsøke teknologiske maktsentra på fire kontinenter. Boka gir en introduksjon til viktige teknologiske gjennombrudd i 21. århundre og hva de kan gjøre med menneskers kropp, sinn og samfunn. Under ligger spørsmålet: Når maskinene overtar arbeid og avgjørelser fra mennesket, og mennesket blir mer maskin - hva er da et menneske?

Les et utdrag fra boken:

13 teknologiske gjennombrudd 

Noen teknologier kan føre til eksistensielle gjennombrudd – slike som påvirker vårt samfunn avgjørende og berører våre kropper og sinn. Jeg vil trekke fram 13 slike teknologiske gjennombrudd fra de to første tiårene på 2000-tallet.

Smarttelefonen ble introdusert i 2007. Er det noen dings som har endret folks liv mer det siste tiåret? Det geniale er at den har samlet viktige teknologier fra forrige århundre i noe du kan putte i lomma: Internett, GPS, mobiltelefon, TV, kamera og mye mer.

Om smarttelefonen er det mest synlige, så er den bare ett av flere resultater av kunstig intelligens (forkortet KI). Det er en oppfinnelse som i likhet med dampmaskinen, elektrisiteten og Internett åpner for andre oppfinnelser (på engelsk: General Purpose Technologies). Noen sier at det vil bli den viktigste oppfinnelsen i menneskets historie. Fra 2012 fikk vi et gjennombrudd i en type KI kalt ≪maskinlæring≫ og ≪dyp læring≫. Datamaskiner kan med veiledning selv finne fram til algoritmer som erstatter mennesker i oppgaver som å analysere bilder, oversette språk og skrive artikler.

Smarttelefonen er ikke alene på Internett. Trafikklys, operasjonsutstyr, dørklokker, termometere, små sensorer i vegger og veier er koblet opp på Tingenes Internett. Det kan styres med KI fra en ≪digital assistent≫, for eksempel i en høyttaler i stua eller en smarttelefon. Slik kan vi organisere livet i smarte hjem og smarte byer.

Roboter er maskiner som kan styres med innebygd KI. De overtar stadig flere oppgaver fra mennesker. Et par områder hvor det har skjedd avgjørende gjennombrudd i vart århundre, er førerløse biler og båter, og drapsroboter som selv finner sine ofre.

Det utvikles stadig mer livaktig virtuell virkelighet hvor vi med en hjelm rundt hodet kan se oss selv midt i en film i tre dimensjoner. Flere mener at utvidet virkelighet vil bli viktigere. Ved hjelp av briller eller linser på øyet legges den digitale virkeligheten oppå den virkelige virkeligheten. I Kina har deler av politiet briller som kan gjenkjenne ansikter og lete opp info fra Internett om vedkommende.

I dag har nanoteknologien åpnet ≪store rom på bunnen≫. Vi kan bygge med molekyler mindre enn en nanometer. (Diameteren til et hårstrå er 100 000 nanometer.) Nanoteknologien arbeider på tvers av kjemi, biologi og fysikk. Det har skapt fascinerende muligheter for nye materialer. Nanopartikler kan også sendes på oppdrag inn i kroppen.

Gjennom hjerne–datamaskin-kobling har flere mennesker som er lamme fra halsen og ned, kunnet styre en mekanisk hånd med sine egne tanker tolket via en computer. Samtidig arbeides det med hvordan man kan påvirke hjernen fra datamaskinen.

I 2012 kom et stort gjennombrudd i genredigering med CRISPRteknologien.  Det ble enklere, billigere og mer presist. Tidligere kunne vi overføre gener på tvers av arter og har skapt for eksempel selvlysende kaniner og smartere mus. Nå kan vi gjøre endringer direkte inni mennesker og andre levende organismer.

Stamceller er det som alle våre organer har kommet fra. Vi begynte rundt århundreskiftet å arbeide med stamcellene i embryoer (sammensmelting av sæd- og eggcelle). I 2007 greide forskere i Japan å lage stamceller fra voksne menneskers hud. Det åpner for at vi kan erstatte gamle, slitte celler med nye livskraftige.

Millioner barn har blitt til gjennom IVF/prøverørsbefruktning utenfor livmoren de siste 40 årene. Det har hjulpet mange barnløse. Med gjennombrudd i genredigering og stamceller kan vi genredigere embryoer, endre arvestoffet og designe barn.

I løpet av dette århundret har vi klonet hund, hest, apekatt og over 20 andre arter av pattedyr. Man kan altså skape tilnærmet identiske kopier av individer. Foreløpig er det ingen som har klonet mennesker.

I dag kan man få implantater så døve hører, blinde skimter lys og lamme føler via en mekanisk hand. Idrettsmenn har fått erstattet en fot med karbonfibre som antagelig har gjort at de kan løpe fortere og hoppe lenger enn folk med to vanlige føtter kan.

I 2012 skapte forskere i USA det de kalte ≪syntetisk liv≫. En bakterie ble skapt med computere som foreldre. Innenfor feltet syntetisk biologi arbeider man nå med å produsere kjøtt i laboratorier og erstatte olje med bakterier. Med det øker også muligheten for å konstruere bakterier og virus som kan brukes som biologiske våpen.