Seks enkle råd for et sunt hjerte

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Allerede i Salmenes bok i Bibelen ble viktigheten av en god hjertehelse understreket. Ved å følge noen enkle råd, lever du nemlig både lengre og bedre. Vi har et helt fantastisk organ litt til venstre i brystkassen, som holder oss i live ved å trekke seg sammen ett hundre tusen ganger hvert eneste døgn. Det er designet av evolusjonen gjennom 700 millioner år med prøving og feiling. Derfor er hjertet vårt utrolig robust, men dessverre så tåler det ikke alt.

Skrevet av: Jørgen Gravning,
Hjertemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål

Over 300 000 nordmenn utredes og behandles for hjerte- og karsykdommer hvert år. Over en million får årlig utskrevet medisiner på blå resept for disse sykdommene. Med tanke på alle pårørende som også berøres, preger sykdom i hjerte, hjerne og kretsløp livene til en stor andel av den norske befolkningen.

I årene etter andre verdenskrig opplevde vi en eksplosiv økning forekomst og dødelighet av hjerteinfarkt. Store befolkningsundersøkelser ble satt i gang for å finne årsakene, og snart ble det identifisert flere risikofaktorer for hjertesykdom.

I dag vet vi mye om hvordan man best forebygger hjerte- og karsykdommer. Det er nemlig slik at såkalt åreforkalkning ligger bak de fleste tilfeller av både angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Enkle grep gir en kinderegg-effekt

Ved å ta noen enkle grep kan du dermed oppnå en «Kinderegg-effekt» for både hjertet ditt, hjernen din og blodårene dine. Du kan simpelthen ta vare på hele kretsløpet ditt med denne enkle huskeregelen KRETSLØP.

K for kolesterol

Det vitenskapelige grunnlaget for sammenhengen mellom det «dårlige» kolesterolet, LDL, og hjerte- og karsykdommer er enormt. Etter min mening bør alle voksne kjenne kolesterolverdiene sine. Disse kan du få vite ved å ta en blodprøve.

Vi antar at mer enn tjue tusen nordmenn har tilstanden familiær hyperkolesterolemi, en arvelig tilstand som gir høyt kolesterol allerede i barneårene og disponerer for hjerte- og karsykdom i ung alder. Vi kjenner foreløpig til bare om lag en firedel av tilfellene. Disse pasientene, i tillegg til alle som har gjennomgått et hjerteinfarkt eller hjerneslag, anbefales å bruke kolesterolsenkende medisiner for å forhindre nye hjerteinfarkt.

Hvorvidt det er grunnlag for å anbefale behandling av et høyt kolesterol hos ellers friske personer, avgjøres etter en totalvurdering. Uansett vil en omlegging av kostholdet, fysisk aktivitet og røykeslutt være viktige elementer i en livsstilsendring for å redusere sjansene for fremtidig hjertesykdom.

R for røyking

Fortsatt regner vi med at røyking forårsaker mellom 700 og 800 hjerterelaterte dødsfall i Norge hvert år.

Røyking er også hovedårsak til lungekreft og øker sannsynligheten for en rekke andre krefttyper.

Mens du kan redusere sjansene for kreft ved å trappe ned på antall sigaretter, er det mye som tyder på at du må slutte helt for å forhindre hjerteinfarkt. Hvis du fortsetter å røyke én sigarett om dagen, vil risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag bare halveres sammenliknet med å røyke en hel tjuepakning.

Om du ikke røyker allerede, så for all del – ikke begynn.

E for ernæring

Begynn med å spise litt sunnere. De fleste vet jo egentlig hva som er sunn mat. Kostholdsendringer må skje gradvis og over tid, hvis vi skal tilvenne oss til nye vaner.

«Det viktige er ikke hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul», som Rolv Wesenlund så treffende har formulert det.

Spis fisk hvert fall én gang i uken, helst to. Bytt ut smør med raps- eller olivenolje eller myk margarin.

Vær oppmerksom på ferdigmat med høyt saltinnhold, og unngå unødvendig salting ved matlaging. Skjær opp frukt og grønnsaker og spis det som mellommåltid. Er du tørst, så drikk vann.

T for trykkontroll

Høyt blodtrykk er ikke bra for oss. Over tid gjør et høyt blodtrykk at risikoen for både hjerneslag, hjerneblødning, hjerteinfarkt og nyresvikt øker. I tillegg kan det gå ut over synet.

Så mye som førti prosent av den voksne befolkningen i verden har høyt blodtrykk. Et forhøyet blodtrykk kan enkelt påvises ved kontroller hos fastlegen, eller ved døgnregistrering av blodtrykket hjemme. Effektiv blodtrykksbehandling kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag med hele 60 til 80 prosent. 

S for sukker

Måling av langtidsblodsukker kan enkelt avsløre diabetes type II, eller forstadier til dette. Diabetes type II kommer som regel snikende, og gir lite symptomer i seg selv.

Siden diabetes dobler risikoen for hjerte- og karsykdom, er det viktig at sykdommen oppdages før man innlegges med hjerteinfarkt. De senere årene har det kommet nye medisiner for behandling av diabetes type II, som ikke bare senker blodsukkeret men også reduserer risikoen for hjertesykdom og øker overlevelsen. 

LØP for livet

Gå om du må, om så bare lite grann – om du kan. Vi er i ferd med å bli en stillesittende art. Det har vi ikke godt av.

Fysisk aktivitet har stor betydning for helsen din, både fysisk og psykisk. Din fysiske form betyr noe for hvor lenge du lever.

De offisielle anbefalingene tilsier at vi bør drive minst 30 minutters moderat fysisk aktivitet, fem dager i uken. Men trolig er bare fem til ti minutters daglig jogging eller én økt med høyintensitetstrening i uken, nok til å forlenge livet. Enhver aktivitet er bedre enn ingen aktivitet.

Fysisk aktivitet er sannsynligvis viktigere enn vektnedgang. Det viktigste er at du finner en aktivitet som passer deg og at du har noen å gjøre det sammen med. En treningspartner er både motiverende og forpliktende. Start med å gå ti minutter hver kveld, det vil gjøre godt for både kropp og sjel.

Ved å følge disse enkle rådene oppnår du altså «Kinderegg-effekten» for helsen din, siden du beskytter både hjerte, hjerne og blodårer. Tre effekter av samme tiltak. Rådene er relevante for både friske og de som allerede har hatt et hjerteinfarkt.

Jeg er overbevist om at økt kunnskap vil motivere til livsstilsendring, følge opp kontroller og ta medisiner. Nettopp dette var årsaken til at jeg skrev boken Ditt fantastiske hjerte – med eller uten flimmer og smerte. Der kan du lære mer om hjertehelse og hjertesykdom. Kunnskap er helse!

Dette sier anmelderne om Ditt fantastiske hjerte:

«Boken gir en god leseropplevelse, og anbefales de som er interessert i helse generelt, samt pasienter og helsepersonell inklusive kardiologer.» 
– Knut Gjesdal, Tidsskriftete Den norske legeforening

«Denne boken er et friskt pust i en ellers ganske fagtung kontorbokhylle. Den gir en slags oppsummering av hjertets anatomi, fysiologi og patofysiologi, men på en morsom og personlig måte.» 
 Ann-Chatrin L. Leonardsen, Sykepleien

«Det er imponerende hva forfatteren og hjertelegen Jørgen Gravning (38) har opparbeidet seg av kunnskap om risikofaktorer, behandling, hva norske sykehus kan tilby, hjertetransplantasjoner m.m. Hans vilje til å formidle nyttig kunnskap til den allmenne befolkning er stor ...» 
– Marit Sverresdotter Sylte, Tidsskriftet Bioingeniøren

Jørgen Gravning

Jørgen Gravning (f. 1980) har doktorgrad innen hjertemedisin, er spesialist i indremedisin og kardiologi. Til daglig jobber han som overlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. "Ditt fantastiske hjerte - med eller uten flimmer og smerte" (2018) er hans første bok.
Les mer

Ditt fantastiske hjerte

Jeg var 33 år da jeg fikk hjertestans. Før det skjedde, hadde jeg aldri et sekund grublet over hvor fort livet kunne være over.

Ferdigsnakka par

Hva skjuler seg under tausheten til et ferdigsnakka par? Psykolog Sissel Gran skriver om hva som skjer med ferdigsnakka par.

10 ting du må vite om underlivet

I boken Gleden med skjeden frå vite alt du trenger å vite om underlivet, skrevet på en lett og morsom måte.