Korona-gretten tenåring? Råd til foreldre

Situasjonen begynner å tære på oss nå. Foreldre som skal ivareta både barnehagebarn og småskolebarn strever. Hvordan skal man få jobbet når toåringen ønsker oppmerksomhet, femåringen savner lekekamerater og åtteåringen minner deg på at du har undervisningsplikt? 

Nå begynner også vi tenåringsforeldre å kjenne på konsekvensene av isolering og stengte skoler. Den første uken gikk sikkert greit for de fleste. Det var rart, men nesten litt morsomt med unntakstilstand. Hos oss forsøker vi vanligvis å begrense skjermtiden, men nå ble barna oppfordret til å holde tett kontakt med venner på sosiale medier. I tillegg hadde ungdommene oppgaver i huset hver dag. Når vi voksne hadde videokonferanse på hjemmekontoret måtte de passe den minste som var hjemme fra barnehagen. Det var en samarbeidsånd over oss. Nå når den første nyhetsverdien har lagt seg og situasjonen trekker ut, har stemningen dalt.

Da helgen kom og det eneste morsomme som skjedde var skogstur og filmkveld begynte vi for alvor å kjenne på ungdommenes rastløshet og utilpasshet. Savnet etter stimulering, frihet og ikke minst venner var stort. 

I praksisen min – som jeg i disse tider driver gjennom videokonferanse og telefonsamtaler – snakker jeg med foreldre som opplever at tenåringene deres er i ferd med å miste både humør og motivasjon. De er rastløse og irritable. 

Noen forteller om tenåringer som plutselig deltar ivrig i familielivet når det sosiale livet utenfor er utilgjengelig. Andre har ungdommer som lukker seg inne på rommet og ikke vil snakke med noen. Jeg hører foreldre som tror at barna sitter med skolearbeid, helt til læreren ringer og spør om ungdommen er syk fordi det mangler oppmøte. Mange strever med å få tenåringene sine til å legge seg om kvelden og stå opp om morgenen. 

Jeg ser det selv her hjemme også: det er vanskelig å legge seg når «alle de andre» er på Snap Chat til klokken to om natten. Å gå glipp av noe sosialt er ekstra sårbart akkurat nå. Vi foreldre ser at de strever og vi vil så gjerne være til hjelp for dem. Men hvordan?

Det er fristende å lempe på reglene spesielt når ungdommen dirrer av irritasjon og ubrukt energi. Du tenker kanskje: «Det går vel greit om de treffes ute? Det er jo noen som lar både små og store barn treffe hverandre hvis det foregår utendørs.» Det er så slitsomt å stå i det emosjonelle presset fra ungdommene. Så vondt å se at de lider. Tenk om de blir deprimerte?

Dessverre – eller heldigvis – kan vi ikke gi tenåringene våre det de ønsker seg slik situasjonen er nå. Vi må stå sammen i dugnaden. Hvis du lar ditt barn bryte reglene, skaper du et press på andre foreldre om å gjøre det samme. Slik rakner fellesskapet. Når naboen går konkurs fordi hun overholder reglene og ikke kan holde kaféen sin åpen, er det lite solidarisk av deg å slippe tenåringen din løs. 

Dette er en uvant situasjon. Vi pleier jo å sette barnas velbehag først! I denne situasjonen kan vi ikke fjerne det vonde for dem. Men vi kan hjelpe dem med å bære det. Det kan vi gjøre ved å skape mening i situasjonen. De må forstå at det er en god grunn til å holde ut. Løfte blikket vekk fra sin egen navle og ut mot samfunnet. For dette er en situasjon der vi alle må ofre noe for en større sak. Også tenåringene våre. Og det har de godt av! Dette er en flott anledning til å gi dem nye erfaringer som de kan ha stor nytte av når de blir eldre. 

Det kan være vanskelig å nå frem til en gretten tenåring, men jeg skal gi deg noen tips for å lykkes:

• Vis forståelse. Spør tenåringene om hvordan de har det. Få dem til å sette ord på det de savner og det som plager dem. Vis at du har forstått det de sier. IKKE bagatelliser opplevelsene ved å komme med uttalelser som: «Dere er jo heldige i dag som har sosiale medier, da holder dere kontakt med venner uansett.» Eller: «Er det ikke litt deilig at hverdagen ikke er så stressende, da?»
• Normalisering. Si at det er naturlig at de synes at situasjonen er vanskelig. Den er jo vanskelig! 
• Fellesskap. Ha fokus på samhold både innad i familien og i samfunnet. Del gjerne din egen opplevelse hvis den ligner tenåringens. «Jeg savner også vennene mine. Og jobben. Hverdagen vår.» Ikke vær redd for at det drar dem lenger ned.
• Takknemlighet. Snakk om det dere savner og vis takknemlighet over det hverdagslivet dere hadde – og som vil komme tilbake. Å føle takknemlighet for det man har, øker opplevelsen av glede. Det betyr at vi nå kan legge grunnlag for økt lykke hos tenåringene når dette er over.
• Gi innsatsen en mening. Snakk om alvoret i situasjonen. Løft for eksempel frem hvordan tilstanden er i Italia og Spania. Bruk illustrasjonene som finnes i media og på sosiale medier for å tydeliggjøre hvorfor det er så viktig med isolering. Det er lettere for ungdommene å holde ut hvis de forstår hvilken viktig rolle de spiller. Gamle og syke dør: bruk mennesker de er glad i, for å nå frem.
• Ikke vær redd for litt redsel. Å være engstelig for hvordan situasjonen i verden nå utvikler seg er naturlig, både for ungdommene og for oss foreldre. Følelsen er nyttig fordi den bidrar til å motivere oss til å overholde reglene. Dersom tenåringen blir veldig redd, kan du trekke frem de fakta som beroliger, for eksempel: «Bare en liten andel av de som er smittet blir syke. Det er færre som dør av koronaviruset enn av influensa. Poenget med isoleringen er å flate ut kurven slik at sykehusene har kapasitet til å behandle dem som blir alvorlig syke.»
• Vis resultater. Fortell om nedgang i smitte og død der man har klart å isolere. Da ser tenåringene at det nytter!
•  Vær en soldat i krig. Bruk gjerne krigsmetaforen: I noen kriger reiser soldatene ut. I krigen mot korona kjemper vi kampen ved å bli hjemme. Vi er alle soldater i denne viktige krigen!