Hvorfor skriver du, Erlend O. Nødtvedt? 

Erlend O. Nødtvedt har brukt sine forfedre og formødre som utgangspunkt for lyrikksamlingen Slekter, en slektsgranskning i diktform. I denne podcastepisoden dykker Nødtvedt og redaktør Benedicte Treider ned i hans forfatterskap.

Han er opptatt av kompilasjoner. Og av å blande ulike typer språk. – Jeg synes det er spennende å blande tidligere språk med nådtidig språk. Sånn som i Bergens beskrivelser der jeg blander slang med kansellistil. Det oppstår noe interessant i dette møtet. Språket er bærer av verdensbilder.

Hør Erlend O. Nødtvedt i samtale med redaktør Benedicte Treider.

Frigjørende, livskraftig og sprelsk

Nødvedts forfedre og formødre er utgangspunktet for denne slektsgranskningen i diktform. En lyrisk genealogi med et tidsspenn fra neolittiske folkevandringer til familiemytologiens oldeforeldre. Fra slektstreet vrimler fortidens skikkelser, i en diktsamling der anene og arvestoffet forfølges i kirkebøker, ættetavler, gravminner og skifteprotokoller, men også gjennom arkeologiske funn og moderne DNA-forskning.

Genealogi er ikke bare søken etter røtter, opphav og sammenhenger, det er også et sted der fortidens ofte selvmotsigende og kaotiske natur avslører seg. Gjennom en poetisk behandling av kildene, undersøker diktsamlingen prinsippene og de språklige formene som til sammen danner en historisk identitet.

«Tipptipptipptipptipp topp poetisk slektsforskning frå Erlend O. Nødtvedt.» 

– Eivind Myklebust, Klassekampen

«Leker muntert med våre forestillinger om slekt. Slekter har noe av den samme upretensiøse holdningen som vi finner i Jan Erik Volds nyenkle poesi. Slekter kan leses som en fin, poetisk påminnelse om at livet som probant er av begrenset varighet. Før eller siden forvandles vi alle til ascendenter.» 

– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Nødtvedts Slekter er frigjørende livskraftig, sprelsk og ganske så uforutsigbar i sitt vesen. … Sjølironien, viddet og en uærbødig innstilling er allerede blitt et karakteristisk kjennetegn ved forfatterskapet til Nødtvedt. Humøret er også gjenkjennelig i måten forfatteren ordlegger seg på … Nødtvedt er en av de få som viderefører med sin skrivekunst en vesentlig grein i norsk litteraturhistorie, nemlig den litterære vitalismen til Garborg, Uppdal, Nygard, med flere.» 

– Erik Engblad, Vårt Land