– Helt banalt kan du si at jeg skriver for å finne ut hva neste setning skal være, forteller Thure Erik Lund. – Det å være årvåken og sensibel overfor hva som faktisk skjer når du sitter og skriver. Det grunnleggende er den intense spenningen av å se hvordan ting utvikler seg. Det er ganske utmattende mange ganger. En periode var jeg til og med redd når jeg satt og skreiv, forteller han. Lurer du på hvorfor?
Om Romutvidelser
Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå framtidas språk? Og klimakrisen - er den noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det forresten mulig for natur og teknologi å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å klare og skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk «vi»?
Det er ingen overdrivelse å si at Thure Erik Lund ser på verden, kunsten og framtida med et friskt blikk. Essayene i Romutvidelser er både pågående og oppkjeftige, de sikter skarpt og treffer i tide og utide.
«Fansen har visst det lenge: Han er inne på noe, han der Lund. ... Evnen til å gjøre det kjente fremmed og det fremmede kjent, gjør Lund til en moderne mystiker. En slags tekno-mystiker, som beveger seg kontinuerlig inn i den ubegripelige fremtiden. Det finnes ingen andre som ham i norsk litteratur, eller antageligvis verdenslitteraturen. ... Jeg ønsker Lund god tur til Tyskland og videre inn i fremtiden!»
Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med "Tanger", som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, "Leiegården" (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. "Grøftetildragelsesmysteriet" (1999), den første boken om Thomas Myrbråten, innbrakte forfatteren den høythengende Sult-prisen. Romanen "Compromateria" (2002) la nye alen til forfatterens vekst og viste at han kan skrive suveren samfunns- og kulturkritisk fabelprosa. Også "Elvestengfolket" (2003) ble mottatt med fantastiske anmeldelser, og fjerde og avsluttende bok i denne romansyklusen, "Uranophilia" ble belønnet med Natt&Dags Osloprisen 2005 for Årets bok og Kritikerprisen 2005. Disse fire romanene ble samlet i pocket-utgivelsen "Myrbråtenfortellingene" i 2006. I 2006 kom han med romanen "Inn". "Straahlbox" (2010) ble nominert til Brageprisen. "Inn" og "Straahlbox" ble utgitt i en utvidet og sammenskrevet utgave i 2013 med tittelen "I singularitetens skygge." I 2011 kom romanen "En trist og dum historie" og i 2017 kom den meget kritikerroste romanen "Identitet".
Thure Erik Lund har også skrevet essaysamlingene "Om naturen" (2000), "Forgreininger" (2003), "Om de nye norske byene" (2006) og "Romutvidelser" (2019). I 2005 utkom pamfletten "Språk og natur". I 2009 ble han tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.
– Skjønnlitteratur handler ikke om å skrive om seg selv, men om å bevege seg inn i andres liv. Så må man selvfølgelig bruke seg selv inn i det. Å skrive en roman er det mest krevende, men også det mest frigjørende jeg har gjort.
– Alle forfattere må lese hele tiden når de skriver. Da skriver de best, sier Jan Kjærstad i samtale med redaktør Mia Bull-Gundersen. – Alt du leser vil styrke det du skriver, fortsetter han.
– Jeg begynt å jobbe med Terapeuten da jeg gikk i permisjon. Det ble også en form for egentid. Jeg hadde lest noen psykologiske thrillere som åpnet sjangeren for meg. Jeg er interessert i de mørke irrgangene i menneskesinnet, forteller Helene Flood i møtet med Mia Bull-Gundersen.
