Vi må aldri glemme!

Vi må aldri glemme! Vi har hørt det så mange ganger, hele skolegangen, fra besteforeldre og foreldre. Lest det i aviser, hørt det på radio og TV. Og det er viktig. Vi MÅ aldri glemme! Det blir bare viktigere og viktigere når vi ser hvilken vei utviklingen går i Europa. 

Skrevet av: Siv Kvarekvål

I disse dager er det 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz ble frigjort, og igjen blir vi minnet på Holocaust og nazistens grusomme folkemord på jødene. De siste norske tidsvitnene som overlevde Holocaust er borte, men heldigvis har vi historier som vi tar med oss videre, for vi må ikke glemme!

Tre av de beste romanene jeg har lest om krigen er alle basert på sanne og faktiske hendelser. Det er kanskje det som gjør at de fester seg ekstra godt. Jeg kan se det for meg. Kjenne det på kroppen. Være der det skjer. Og heldigvis kan jeg klappe sammen boken og vite at det bare er en roman. Men likevel minner det meg på hva som har skjedd, og at vi må kjempe for at det ikke skjer igjen.

Mormor danset i regnet

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Juni bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie. Jakten på sannheten fører henne til Tyskland. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

Tatovøren i Auschwitz

Lale er tatovør i Auschwitz. Hver dag tatoverer han sine nyankomne medfanger. Han er så forsiktig han kan. En dag tatoverer han armen til Gita. Den unge kvinnen er urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes i hemmelighet.

Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig - også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale denne gripende historien.

Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, Bandeklosteret, som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger fikk vite at hans kones familie har bodd i det beryktede Bandeklosteret begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet. Den viser menneskeheten på sitt mørkeste, men også hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få.

Romaner om krigen kjøper du her

Jevnet med jorden – brenningen av Finnmark og Nord-Troms 1944

Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon. Begrunnelsen var en bløff.

Tre generasjoner kvinner og én hemmelighet

Iblant hører man fortellinger som gjør sterkt inntrykk, man fortsetter å tenke på dem med jevne mellomrom. Enkelte livsfortellinger brenner seg fast. I denne artikkelen forteller Trude Teige om historien bak Mormor danset i regnet.

Hærføreren Otto Ruge

Hærfører Otto Ruge, mannen som holdt Kongens mot oppe i de kaotiske maidagene i 1940 får endelig sin egen biografi.