Illustrasjon: Per Dybvig 

Rumba med Gunn 

I sommer spilte Di derre og KORK tre utsolgte konserter på Frognerseteren Amfi. Konserten ble sendt på NRK 14. september hvor tre kvart million seere tilbrakte lørdagskvelden sammen med de to orkestrene og fortellingene om Gunn, Berger, Erik Vea og faren til Ivar. I Rumba med Gunn kan du lese fortellingene bak tekstene og om låtskriving, rytmeforståelse, kompiser, avstandsforelskelse og fotball.

Jo Nesbø snakker med Hallgeir Opedal om Erik Vea 

– Erik Vea, ja. Hvor skal jeg begynne? Jo! Faren min kom en dag hjem fra jobben på Glamox, der han jobbet som økonomisjef, og fortalte at han hadde sagt opp. Han skulle endelig realisere en drøm han hadde båret på i så mange år. Og overraskelsen var stor hjemme hos familien Nesbø, fordi ingen der hjemme hadde hørt at far hadde en drøm. Jeg kan huske at jeg ble temmelig skuffet da jeg hørte hva drømmen gikk ut på, for jeg syntes ikke det var en drøm med særlig svev over seg: Han skulle åpne en liten butikk som skulle selge kjøkkeninnredninger.
– Nettopp.
– Men jeg skjønte nokså fort at det må ha vært en ganske vanlig drøm i Molde på syttitallet, for samtidig åpnet det to andre butikker som også skulle selge kjøkkeninnredninger. En av disse var en stor og kapitalsterk kjede, og faren min ble ganske raskt rådet til å stenge butikken før han tapte for mye penger. Men faren min hadde tydeligvis bestemt seg for at hans kall i livet var å selge kjøkkeninnredninger til moldensere. Og vi ble egentlig bare tilskuere til hvordan han ble litt mer sliten for hver uke som gikk, og så mer oppgitt ut for hver måned som gikk, og en dag sa jeg til ham: «Pappa, nå er det snart helg, kan du ikke for en gangs skyld ta deg fri? Så kan vi gjøre noe hyggelig sammen, sånn som vi pleide å gjøre før.»
– Hmmm.
– Og faren min kikket ned på meg, og lurte på om det var noe spesielt jeg tenkte på, og jeg sa: «Ja, kan vi ikke sette oss foran TV’en hele helgen og se NM på skøyter. Rubbel og bit, alle parene, ikke noe unnasluntring på slutten av titusenmeterne.» Og jeg så på faren min at det passet bra med hans oppfatning av kvalitetstid sammen med sønnen sin. Så helgen kom, og på lørdagen kom far som vanlig litt seinere hjem fra jobb enn vi hadde avtalt. Femhundremeterne var ferdige, og vi var klare for femtusenmeter på skøyter direktesendt fra Notodden. Vi satte oss i stua, jeg som vanlig i ørelappstolen, og faren min i sofaen. Og etter tre par hadde han sovnet. Og etter seks par var det blitt mørkt utenfor, og som typiske norske menn hadde vi ikke slått på noe lys, det var bare det kalde lyset fra TV-skjermen som flimret over ansiktet til faren min som lå der og snorket. Og jeg husker at jeg kikket bort på ham, og han virket så liten. Han var egentlig en stor mann, men nå var han så liten, så gammel og så ensom. Og jeg tenkte: «Der ligger verdens ensomste mann.» Men så slo en annen tanke meg: «Her sitter jeg på en lørdagskveld, midt i min beste pubertet, mens alle tenåringer i Molde er på vei til en eller annen fest. Og ser på NM i skøyter mutters alene. Det er jeg som er verdens ensomste mann.» Og da startet en mann på sin femtusenmeter.
– Erik Vea?
– Erik Vea. En fyr jeg ikke hadde hørt om før, men allerede etter fem runder skjønte jeg: «Der går verdens ensomste mann.» Han var en mann som gikk hardt ut, men sprakk så det ljoma. Det var bakgrunnen for teksten: Skrive om denne ensomme skøyteløperen som har dette fåfengte håpet om å greie noe som er umulig.
– Han prøvde på noe han umulig kunne greie.
– Akkurat som faren min. I teksten ligger han på sofaen i kongsbergknekk, og snorker. Og på slutten kommer jeg tilbake til far, jeg vekker ham, for jeg er så begeistra over Erik Vea, som lå under skjema til norsk rekord, men sprakk. Og jeg forteller far at jeg har fått en ny helt, «for han prøvde på noe han umulig kunne greie, men fatter gjespa og sa: ’Er det så spesielt?’» Og den setningen inneholder alt.
– I teksten har du lagt NM til Larvik. Er det på grunn av antall stavelser? – Det er helt korrekt. Jeg ringte nemlig Erik Vea og fortalte at jeg hadde skrevet om dette skøyteløpet, og han fikk teksten. Han sa at alt var OK, det stemte at han sprakk, men NM i 1973 gikk på Notodden, ikke i Larvik. Og jeg sa at jeg vet det, men det er for mange stavelser i Notodden, og derfor ble det Larvik. «Ja ja», sa han, «det er ingen som husker det nå.» Der tok vi veldig feil, for det er ingenting jeg har skrevet som jeg fått så mange skarpe reaksjoner på.
– Man skal ikke rote med skøytefakta i Norge.
– Nei. Erik Vea er seinere blitt en venn. Han har vært på mange konserter, og har vært hjemme hos meg på fest.

Di Derre live i marka 

1. november lanserer Di Derre plata med KORK live. Opptaket er hentet fra alle tre konsertene (om du hører veldig godt etter på noen av de stille sangene og hører regn, er det lørdag!), men her er alle sangene som ble spilt og noen av historiene som ble fortalt mellom dem. Di derre har fått hele Norge til å synge med på sanger som Jenter og Rumba med Gunn. På Frognerseteren, høyt over Oslo, lager de sensommermagi og allsang sammen med hele landets orkester.

Se også NRK-opptaket her.