Trond er nyskilt, han har mista jobben og drikker for mye, og romanen åpner med at han verken kjenner igjen eller forstår seg selv, og at han lurer på hvordan og hvorfor han har havnet der han har havnet. Det er uendelig mange hendelser som leder frem til den situasjonen han befinner seg i, og han blir fullstendig overveldet av å tenke på det, så uten at han helt vet hvor det tar han, begynner han bare å fortelle om sitt første minne. 

«Arbeidarhjerte» er ingen selvbiografi, men jeg har brukt langt mer fra eget liv denne gangen enn i tidligere romaner. Jeg har samme familiebakgrunn som hovedpersonen Trond, og mange av beskrivelsene – for eksempel farens personlige krise idet Sovjetunionen kollapser, kollisjonen mellom moras bedehusverdier og farens ateisme og kommunisme og hvilke konsekvenser dette får for Trond, og ikke minst alle gleder og utfordringer som gjerne følger med en klassereise – ligger tett på egne opplevelser. 

Men mitt eget liv er likevel ikke interessant her. I «Arbeidarhjerte» har jeg først og fremst forsøkt å skape karakterer som viser hvordan nordmenn og Norge har endret seg i løpet av de siste 50 årene. Det handler om den klassereisen vårt eget land har gjort, om hva vi har vunnet og tapt, om hvordan enkeltmenneskers liv påvirkes av hendelser på nasjonalt og internasjonalt plan, men også om hvordan de samme enkeltmenneskene tar kontroll og styring over eget liv. Det handler med andre ord om oss.

Håper dere liker boka. Uansett, ha en fin bokhøst. 

Vennlig hilsen
Carl Frode Tiller

«Gnistrende miks av misnøye og morskap. (...) Konflikter og utenforskap graves fram, det er både destruktivt og konstruktivt, og det er her i disse gnisningene Tiller skaper sin romankunst. (...) Tiller har skrevet en rå og underholdende roman som inneholder dyp innsikt om tap av mening i livet, og med en lengsel etter samhold, som er blitt borte. Oppløftende likevel, fordi den er krydret med en finmalt porsjon humor.»
– Stein Roll, Adresseavisen

«Tiller i toppform. Den som ikkje lar seg røre av personane i Carl Frode Tillers nye roman, har også eit hjarte. Av stein. (...) Carl Frode Tiller har lenge vore noregsmeister i skam. Men han kjem jammen på pallen også i kunsten å skildre dagens og gårsdagens Noreg.»
– Knut Hoem, NRK

«Sylskarpt fra Carl Frode Tiller. (...) Selvhevdelse, forlegenhet og lengsel etter anerkjennelse: Knapt noen skildrer det kompliserte familielivet bedre enn ham.» Sindre Hovdenakk, VG 

«Carl Frode Tiller skriver skarpt og morsomt i sin nye roman om velferds-Norges utvikling og alt som er gått tapt på veien. (...) Sarkasmene - enten de er uttalt eller bare tenkt - renner over i treffsikkert vidd. Leit for dem det går utover, åpenbart frigjørende for Trond og ikke minst: ren nytelse for leseren! (...) Carl Frode Tiller trenger neppe å bekymre seg for Arbeidarhjerte 1. Den borer så dypt på en så underholdende måte at den nok vil bli svært synlig i bokhandler utover høsten.»
– Leif Gjerstad, Bok365 

«Carl Frode Tillers «Arbeidarhjerte» viser hvordan det er mulig å skrive om klassereise på en kompleks og god måte. Carl Frode Tillers nye bok viser både kontinuitet og vilje til å bryte nytt land, så å si fra innsiden av forfatterskapet. (...) Få forfattere er like gode som Tiller til å beskrive selve det sosiale rommet mellom mennesker, stedet hvor både destruktivitet, omsorg og kreativitet utfolder seg.»
– Tom Egil Hverven, Klassekampen

«... Carl Frode Tiller har til gode å skrive en dårlig roman. Og hvem vet hva han kan finne på i den varslede oppfølgeren.»
– Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten