Selvsagt var det noen av oss som ikke hadde råd eller anledning til å reise til Oslo den dagen, men jeg skjønte etterhvert at det også var kvinner som rett og slett ikke ønsket å delta. Dette gjorde meg nysgjerrig.

Skriveprosessen har vært lang og hakkete, vil jeg si. I perioder har jeg ikke skrevet så mye som et komma, og konsentrert meg om skuespillerarbeid. Men jeg har hver gang vendt tilbake til skrivearbeidet fordi jeg har lengta tilbake til Rut og Torill; disse to kvinnene jeg har skrevet fram. Mor og datter som i utgangspunktet har et anstrengt forhold, men som skal oppleve av vinteren 2017 skal snu vondt til verre. Eller bedre, om man vil. Dette vil nok leserne ha et ulikt syn på.

Jeg håper jeg har skrevet en bok man har lyst til å lese ferdig. Drømmen er at leseren blir så engasjert at hen glemmer å gå av på riktig stasjon.

– Andrea Bræin Hovig

«Siste akt er en velskreven og moralsk tvetydig debut fra en av landets største skuespillere. (...) nyansert, velskreven og skarp roman (...) Ekte litteratur er bevissthetsutvidende. Det er slik litteratur som virkelig kan forandre verden.»
– Kenneth Moe, Vårt Land

«Smart om #metoo fra Andrea Bræin Hovig.» Sindre Hovdenakk, VG «Bræin Hovig har skrevet en handlingsdrevet, leservennlig roman (...) Det er når Bræin Hovig viser fram det galehuset teatret også kan være, at romanen er på sitt beste»
– Andreas Wiese, Dagbladet

«Hovig vekslar til dømes lett og ledig frå det nådelaust utleverande og såre, til det komiske og ironiske. (...) Med si eiga skodespelarkarriere i ryggen (og eg tenker særskilt på dei glimrande tolkingane av Dag Johan Haugeruds filmkarakterar) problematiserer Hovig med både innsikt og tyngd motviljen mot å vere eit offer. Samtidig set ho fingeren på korleis ei slik haldning også kan tolkast som mangel på feministisk solidaritet.»
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet