Eldrid Lunden nominert til Nordisk råds litteraturpris

Eldrid Lunden er nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Det er berre eit spørsmål om tid.

Eldrid Lunden (født 1940) er en av våre fremste diktere, en lyriker som med stor autoritet og utrettelig engasjement har påvirket vår lesing og våre litterære anskuelser gjennom 50 år – intet mindre. Helt siden debuten i 1968 har hun vært i besittelse av et særpreget språk og en klar og nysgjerrig tilnærming til verden.

Skjebnefellesskap er nok et overordnet stikkord for lesningen av denne dikteren, fra den særegne feministiske åpningen, gjennom den utrettelige utviklingen av forfatterskapet der hun viser en påfallende vilje og evne til å aksentuere en skrift som stadig leter opp nye måter å favne virkeligheten, og frem til den utsøkte fornyelsen i de senere bøkene.

Uansett anslag og format er det alltid en sterk, personlig kraft til stede i Lundens diktning. Hun skriver klokt og kresent. Hun tar i bruk og omformer tradisjonelle motiver og temaer med sin likefremme, flytende stil.

Les hele nominasjonsteksten her

Andre om Eldrid Lunden:

I forbindelse med at Eldrid Lunden er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019, har et knippe forfattere, oversettere og redaktører valgt hvert sitt Lunden-dikt som betyr mye for dem.

Forfatter Hans Petter Blad:

Eg er Anna, eg har
ein flekk på tunga
det er eit ord der, det
veit eg
– Fra Mammy Blue (1977)

Diktet står på side 12 i Mammy, Blue, tilfeldigvis leste jeg dette mens Heiner Müller også lå åpen på stuebordet, der står det, fra åpningen av Hamletmaskinen (i dansk oversettelse), "Jeg var Hamlet. Jeg stod ved kysten og talte med brændingen BLABLA, i ryggen ruinerne af Europa", ord, lest mot Annas, som fra en døende kjempe, våpen og rustninger skrangler, en tragisk motsetning til henne, som springer ut i regnet en morgen, og er levende. Både Mammy, Blue og Hamletmaskinen er fra 1977. Jeg elsker begge, men velger Anna, det lette regnet framfor flammene. 

Forfatter Geir Gulliksen:

Dei kvite havsstrendene
Dei lyse grusvegane i sommarnettene
Det stille ansiktet
Nå er du her. Nå er du her ikkje
– Fra Det er berre eit spørsmål om tid (2018)

Jeg leste det én gang og har hatt det med meg siden. 
Hva er det som skjer her? Nesten ingenting. Nesten alt. 

Forfatter og oversetter Tone Hødnebø:

Du må bestemme deg nå
om du vil snakke
eller om du vil overlate til språket
å uttale kven du er
 
ditt hemmelege ord er
ikkje noe hemmeleg ord, det tilhøyrer
oss alle
– Fra Gjenkjennelsen (1982)

Diktet fra samlingen Gjenkjennelsen (1982) snakker direkte til meg om språket som en konkret erfaring; og om nødvendigheten av å sette ordene i bevegelse for ikke å bli borte i de maktstrukturene som ligger nedfelt i språket. Diktet kan leses til ulike tider og gjelder like mye for det private rommet, som for et diktatur eller et demokrati. Men det er vel også her spenningen ligger: mellom det private og det som er felles.

Forfatter Bjarte Breiteig: 

Det var det bästa vi kunne göra, nu
kviskra du ein gong, med munnen din
mot øyra mitt. Eg legg forsiktig
munnen mot minnet ditt: Ja, det var
det beste vi kunne gjere. Uansett.
– Fra Det er berre eit spørsmål om tid (2018).

Dette er det nest siste diktet fra Lundens foreløpig siste samling, Det er berre eit spørsmål om tid (2018).
Selv om diktet er lite og enkelt, rommer det både en kjærlighetserfaring og en livsinnsikt. Det inngår i en større sammenheng der det står i samlingen, men jeg syns også det gjør seg godt alene. Jeg tror du skal være en nokså moden forfatter for å kunne skrive så enkelt og følsomt og samtidig så klokt.

Forfatter Aasne Linnestå:

I livsveven til eit menneske kan det vere slått inn
tråder med stor nødvendigheit. Det hende du redda meg
frå meg sjølv. Siste gongen det skjedde var
lyset i ferd med å bli oppslukt av mørkret
Du sat så roleg resten av kvelden
Varmen slo ut av kroppen din som frå ei glødeomn
– Fra Det er berre eit spørsmål om tid (2018).

Hva er kjærlighet? Og hvordan skrive om kjærligheten når den åpenbarer seg i et av de sårbare øyeblikkene det er så mange av i dette livet? I Eldrid Lundens dikt møter jeg kjærligheten som handling. Det kjennes som om de få, utvalgte ordene poeten har valgt seg ut, makter å lyse opp kjærligheten innenfra, samtidig som diktet også fremkaller en stille påminnelse om at det må finnes et du og et jeg og et vi, og en uslokkelig vilje til ikke å gli slipp. Det er show, don’t tell, på sitt aller vakreste.

Forfatter og oversetter Johann Grip:

Bin Laden, bin Laden, bin Laden … summar det i
den stille septemberskogen
den vesle lyden som isar
igjennom er ikkje ein ny type mobiltelefon. Det er
ein fugl, tenker eg og merkar hovudet snu seg
langsamt etter sin tanke
– Fra Flokken og skuggen (2004)

Det er den skarpe kombinasjonen av visualitet og tenkning som imponerer i Lundens lyrikk: En sjelden fugl med skarpe poetiske svev.

Forfatter Simon Stranger:

Utsikten til tre, fuglar og kvite marker
noe lett kom på skuldrene våre

blikket ditt i lufta
– Fra Flokken og skuggen (2004)

Jeg var så heldig å ha Eldrid Lunden som lærer og leser på Forfatterstudiet i Bø i 2001, et år som betød utrolig mye for meg. Dette diktet er fra samlingen Flokken og skuggen og har en Haikulignende kvalitet ved seg.

Evigheten og stillheten i naturen, og våre øyeblikk som mennesker er fanget på tre linjer. Eldrid Lunden er absolutt en vinnerkandidat.

Vinneren offentliggjøres 29. oktober

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2019 blir presentert 29. oktober i Stockholm i forbindelse med Nordisk råds sesjon. Vinneren mottar prisstatuetten “Nordlys” og 350 000 danske kroner.

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I Det er berre eit spørsmål om tid møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet - kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

Kjøp boka her

Slagferdig grensejeger. Femti år etter debuten skriver Eldrid Lunden fortsatt skarpe og sårbare dikt.
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

 

Dette er ein meister i arbeid.
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Berørende om død og kjærlighet (…) Det er berre eit spørsmål om tid inneholder ikke bare kjærlighetsdikt, sorgpoesi og krass samfunnskritikk, men selve leserhenvendelsen har blitt et uttrykk for den vare og risikable kjærligheten. Det er mesterlig gjort.
Freddy Fjellheim, Vårt Land

Lundens enkle dikt veks seg større. (…) Berre det at dikta på overflata er så klare og sterkt avdempa, gjer at kjenslene, saknet eller fråværet trykker på frå under - eller utsida av dikta. Det er verkeleg flott. Sjølv når nokre av dikta nærmast liknar eit raskt skrive notat, vert dei ståande og dirre på punktet dei okkuperer.
Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Utgivelser:

  • Utgivelser: F.eks. juli. (Dikt 1968)
  • Inneringa. (Dikt 1975)
  • Hard, mjuk. (Dikt 1976)
  • Mammy, blue. (Dikt 1978)
  • Gjenkjennelsen. (Dikt 1982)
  • Essays. (Essay 1982)
  • Det omvendt avhengige. (Dikt 1989)
  • Noen må ha vore her før. (Dikt 1990)
  • Dikt i samling 1968-90. (Dikt 1991)
  • Slik sett. (Dikt 1996)
  • Til stades. (Dikt 2000)
  • Kvifor måtte Nora gå? (Essays 2004)
  • Flokken og skuggen. (Dikt 2005)
  • Modernisme eller litterær populisme. Eit essay om Arne Garborg og Knut Hamsun. (Essays 2008)
  • Kan ein lære å bli forfattar? (Essay 2014)
  • Det er berre eit spørsmål om tid. (Dikt 2018)
Eldrid Lunden

Eldrid Lunden

Eldrid Lunden (født i 1940 i Naustdal i Sunnfjord) er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo og jobbet en tid som lærer i ungdomskole og gymnas og deretter ved Høgskolen i Volda, før hun i 1982 var med å starte Foratterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første og eneste professor i skrivekunst.

I 1960-årene var Lunden knyttet til kretsen omkring tidsskriftet Profil, der hun også en tid var redaksjonsmedlem, og i 80-årene var hun medredaktør av det svenske tidsskriftet Café Existens. Lunden har også vært medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd.

Eldrid Lunden debuterte med diktsamlingen "F.eks. juli" i 1968. Hennes dikt har blitt oversatt til flere språk, og hun har mottatt en rekke priser. Det særegne ved hennes forfatterskap er hennes lavmælte stemme som stille undersøker språkets vilkår i møtet med (den kvinnelige) erfaring og sansing, samt ser det ukjente i det velkjente. Hun blir i dag sett på som en stilskaper innen norsk og nordisk poesi - og som poet, tidsskriftmedarbeider, kritiker og pedagog har Lunden hatt en sentral posisjon innen samtidslitteraturen de siste 20 årene.

Utgivelser:
F.eks. juli. (Dikt 1968)
Inneringa. (Dikt 1975)
Hard, mjuk. (Dikt 1976)
Mammy, blue. (Dikt 1978)
Gjenkjennelsen. (Dikt 1982)
Essays. (Essay 1982)
Det omvendt avhengige. (Dikt 1989)
Noen må ha vore her før. (Dikt 1990)
Dikt i samling 1968-90. (Dikt 1991)
Slik sett. (Dikt 1996)
Til stades. Tekstar om erindring og gløymsle. (Dikt 2000)
Kvifor måtte Nora gå? (Essays 2004)
Flokken og skuggen. (Dikt 2005)
Modernisme eller litterær populisme. Eit essay om Arne Garborg og Knut Hamsun. (Essays 2008)
Kan ein lære å bli forfattar? (Essay 2014)
Det er berre eit spørsmål om tid. Kalenderdikt 2014-2018. (2018)
Les mer

Hans Børli - Skogsus

Hans Børli (1918 - 1989) var en av våre mest leste lyrikere, og hans dikt er fortsatt folkelesning.

Sitater av Hans Børli

Du skal ikke lete lenge for å komme over et nydelig sitat av Hans Børli. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Den kjente han bedre enn noen.