Ah look at all the lonely people

Eleanor Rigby av the Beatles og Eleanor Oliphant har mer til felles enn fornavnet. Begge er kjent for utenforskap og ensomhet. Begge går ut i verden med en form for maske eller rustning som gir dem et vern mot verden.

Eleanor Rigby «setter på seg et ansikt» når hun går ut – Eleanor Oliphant forsøker å være så anonym som mulig, for å beskytte seg selv og sine følelser. Hun søker også trygghet i rutiner: Hver fredag etter jobb går hun på butikken og kjøper tre liter vodka, drikker jevnt gjennom helgen – før arbeidsuken starter igjen. Det er lett å føle sympati med henne, spesielt når fortiden hennes avsløres. Samtidig blir jeg litt imponert over hvor kompromissløs og usentimentalt hun møter folk hun må forholde seg til. Det er tragisk og det er komisk – noen ganger på samme tid. Dette er også en sterk historie om hvor avgjørende vennskap kan være. Eleanor har ikke hatt noen venner tidligere, men så traff hun heldigvis en som ikke lot henne forbli anonym, men som «så» henne – og som derved gjorde fortiden og nåtiden lettere å håndtere.

Boka om Eleanor Oliphant kom på norsk rett før TV-Aksjonen nå i oktober, og det slår meg at timingen tilfeldigvis var perfekt. Hennes historie kunne vært en av fortellingene som ble løftet fram den dagen, under overskriften å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Hun selv hadde nok vært ganske motvillig til dette. Hvertfall i utgangspunktet. Hun hadde det jo helt fint, og trengte ingen. Hun ville bare være helt i fred og leve et anonymt liv.

Ideen til boka er ikke hentet fra fantasiens verden, men tvert imot fra en artikkel om en dame som ikke snakket med et levende menneske fra arbeidsdagens slutt på fredag til påfølgende mandagen. Kanskje er det på grunn av dette utgangspunktet, og koblingen til virkeligheten, at boka berører så mange? At mange som leser sier de har fått et litt annet blikk på menneskene omkring seg – og at de er litt vennligere og smiler til sidemannen på bussen eller personen foran i køen på butikken? Uansett motivasjon er det en fin tanke at en bok kan gjøre en liten forskjell i folks liv.

Boka er oversatt av Cecilie Winger.