Foto: Caroline Firth
Bli kjent med Clare Pooley. Forfatteren av (Kj)ærlighetsprosjektet
Tør du å være dønn ærlig, og si hvordan du egentlig har det? Det gjorde Julian Jessop og det gikk veldig bra ...
Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.
Vi har tatt en prat med Clare Pooley, forfatteren av (Kj)ærlighetsprosjektet, les intervjuet for å bli litt bedre kjent med henne.
Fortell litt om deg selv – familie, hvor du bor, hverdagslivet ditt
Jeg bor i Fulham i London, så mange av scenene i (Kj)ærlighetsprosjektet utspiller seg på steder jeg går forbi hver eneste dag. Monicas café finnes ikke, men jeg skulle virkelig ønske at den gjorde det.
Jeg bor sammen med mannen min, tre barn og masse kjæledyr, så det går vilt for seg hjemme hos oss. Derfor står jeg opp klokka fem hver dag for å skrive. Det er den eneste tiden på døgnet det er rolig!
Ville du alltid bli forfatter?
Jeg elsket å skrive da jeg var liten, og drømte om å bli forfatter. Jeg skrev dagbok hver dag, og noveller som jeg sendte til blader (som sendte dem tilbake).
Da jeg var ferdig på universitetet og begynte å jobbe med reklame, ble jeg for opptatt med å jobbe og feste til å få skrevet annet enn epost og PowerPoint-presentasjoner.
Når startet du å skrive igjen?
For omtrent fem år siden begynte jeg å miste kontroll på livet mitt. Jeg var veldig avhengig av alkohol, og drakk mer enn en flaske vin om dagen. Jeg skjønte at jeg måtte slutte å drikke, noe som var fryktinngytende.
Jeg begynte å skrive en blogg, som jeg kalte Mummy was a Secret Drinker, som en slags terapi. Jeg skrev hver eneste dag, og til slutt ble bloggen til en bok: The Sober Diaries. Siden har jeg skrevet – det er ikke bare en jobb, det er en lidenskap, og gjør at jeg ikke går fra vettet. I hvert fall ikke helt.
Hvor fant du inspirasjon til å skrive denne historien?
Å fortelle sannheten om meg selv i bloggen forandret livet mitt fullstendig, og livet til tusenvis av mennesker over hele verden som leste den. Det fikk meg til å tenke: Hva ville skje hvis andre mennesker var helt ærlige om livet sitt – ikke bare på internett sånn som meg, men i en gammeldags notatbok?
… og sånn ble jeg inspirert til å skrive (Kj)ærlighetsprosjektet.
Hvordan vil du selv beskrive boken din?
Det er en feelgood-roman om hvor viktig det er med samhold og godhet og magien som oppstår når man sier sannheten til dem rundt seg.
Seks fullstendig fremmede mennesker finner en liten, grønn notatbok ved navn Ærlighetsprosjektet. Alle skriver en hemmelighet om seg selv i den, og til slutt møtes de alle sammen og forandrer hverandres liv på mirakuløse måter.
Hvilke bøker er obligatorisk sommerlesning for deg i år? I tillegg til din egen, selvsagt.
Jeg elsket Maggie O’Farrells Hamnet, som er inspirert av dødsfallet til Shakespeares sønn. Den utspiller seg på svartedaudens tid, så det kan trekkes mange paralleller til det vi opplever nå.
Ellers liker jeg The Vanishing Half av Brit Bennett og Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russell veldig godt.
Har du vært i Norge noen gang?
Nei! Men jeg vil så gjerne dra dit!
Takk for praten!
På https://clarepooley.com/ kan du bli enda bedre kjent med Clare Pooley og lese mer om (Kj)ærlighetsprosjektet og de andre bøkene hun har skrevet.