Foto: privat. Magnus Helgerud står ytterst til høyre.

100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket

«Visste du at gladiatorene solgte svetten sin, og at den ble brukt som parfyme?» Det fortalte en italiener kledd i gladiatorkostyme meg utenfor Colosseum, høsten 1999. Jeg var 16 år gammel, og jeg husker jeg tenkte at wow, historie kan jo faktisk være morsomt. Skikkelig morsomt.

Hvis det var sant det han fortalte meg da? En mann i 40-åra med plastikksverd i hånda, som tar penger for å bli avbildet sammen med turister, er kanskje ikke den sikreste kilden til antikk historie, har jeg senere lært meg å tenke som idéhistoriker.

Det første jeg gjorde da jeg satte meg ned for å skrive en bok om de gale og geniale romerne, over to tiår etter familien Helgeruds middelhavscruise med innlagt dagsbesøk i Roma, var derfor å faktasjekke denne liksomgladiatoren. Og han hadde rett! Svette ble skrapet av gladiatorene etter kamp og brukt i ansiktskrem også. En keiserfrue badet til og med i gladiatorblod slik at fosteret hun bar i magen skulle fødes sunt og sterkt.

Etter fjorårets svære Tiktok-trend hvor kvinner verden over filmet mennene sine og spurte dem hvor ofte de tenker på Romerriket, ble det klart at nesten ti prosent av menn tenker på det nesten hver dag. Ifølge analysebyrået YouGov tenker ytterligere 20 prosent av alle menn over 18 år på Cæsar & co. minst et par ganger i måneden. Så hva er det menn tenker på da? At en halv million mennesker måtte bøte med livet foran de jublende massene i Colosseum? At gladiatoren Spartacus stakk av og samlet en slavehær på 100 000 mann og herjet med det romerske militæret i to år? Eller at ingeniørene bygget kloakksystemer under Roma som fortsatt er i bruk den dag i dag?

Disse klassiske historiene får du selvsagt i boka 100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket. Men det jeg tenker oftest på er de kuriøse tingene. Vi møter for eksempel den klin gale og skallede keiseren Caligula som – i tillegg til å øve på slemme grimaser foran speilet – var så hårsår at han gjorde det forbudt å stå over ham og kikke ned på hans blanke isse. Også tenker jeg mye på at romerne faktisk var ganske like oss som lever i dag. De debatterte hvorvidt seks år gamle gutter egentlig var modne nok til å starte på skolen. For å ruse seg så røykte de såkalte «latterblader», importert fra Afghanistan. Og de skrev drøye ting på do-veggene. Jeg håper hemoroidene dine åpner seg, Chius!

Bli med tilbake til Romerriket. Pax Vobiscum! Fred være med deg!

Magnus Helgerud

Magnus Helgerud

Magnus Helgerud (f. 1983) er utdannet idéhistoriker fra Universitetet i Oslo. Han er forfatter og spaltist i Aftenposten Innsikt, Weekendavisen og diverse andre magasiner. Han har gitt ut de kritikerroste bøkene "Si meg hvor du reiser" (2018), "Knytta til hytta" (2020) og "16 dager på Lillehammer" (2023).
Les mer

Jan Kjærstad om romanen Valgdager

«Kjærligheten – størst av alt og vanskeligst av alt.»

«Det handler med andre ord om oss»

Carl Frode Tiller forteller om sin siste roman "Arbeidarhjerte".

Andrea Bræin Hovig om Siste akt

"Drømmen er at leseren blir så engasjert at hen glemmer å gå av på riktig stasjon."

Foto: privat. Magnus Helgerud står ytterst til høyre.

100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket

«Visste du at gladiatorene solgte svetten sin, og at den ble brukt som parfyme?» Det fortalte en italiener kledd i gladiatorkostyme meg utenfor Colosseum, høsten 1999. Jeg var 16 år gammel, og jeg husker jeg tenkte at wow, historie kan jo faktisk være morsomt. Skikkelig morsomt.

Hvis det var sant det han fortalte meg da? En mann i 40-åra med plastikksverd i hånda, som tar penger for å bli avbildet sammen med turister, er kanskje ikke den sikreste kilden til antikk historie, har jeg senere lært meg å tenke som idéhistoriker.

Det første jeg gjorde da jeg satte meg ned for å skrive en bok om de gale og geniale romerne, over to tiår etter familien Helgeruds middelhavscruise med innlagt dagsbesøk i Roma, var derfor å faktasjekke denne liksomgladiatoren. Og han hadde rett! Svette ble skrapet av gladiatorene etter kamp og brukt i ansiktskrem også. En keiserfrue badet til og med i gladiatorblod slik at fosteret hun bar i magen skulle fødes sunt og sterkt.

Etter fjorårets svære Tiktok-trend hvor kvinner verden over filmet mennene sine og spurte dem hvor ofte de tenker på Romerriket, ble det klart at nesten ti prosent av menn tenker på det nesten hver dag. Ifølge analysebyrået YouGov tenker ytterligere 20 prosent av alle menn over 18 år på Cæsar & co. minst et par ganger i måneden. Så hva er det menn tenker på da? At en halv million mennesker måtte bøte med livet foran de jublende massene i Colosseum? At gladiatoren Spartacus stakk av og samlet en slavehær på 100 000 mann og herjet med det romerske militæret i to år? Eller at ingeniørene bygget kloakksystemer under Roma som fortsatt er i bruk den dag i dag?

Disse klassiske historiene får du selvsagt i boka 100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket. Men det jeg tenker oftest på er de kuriøse tingene. Vi møter for eksempel den klin gale og skallede keiseren Caligula som – i tillegg til å øve på slemme grimaser foran speilet – var så hårsår at han gjorde det forbudt å stå over ham og kikke ned på hans blanke isse. Også tenker jeg mye på at romerne faktisk var ganske like oss som lever i dag. De debatterte hvorvidt seks år gamle gutter egentlig var modne nok til å starte på skolen. For å ruse seg så røykte de såkalte «latterblader», importert fra Afghanistan. Og de skrev drøye ting på do-veggene. Jeg håper hemoroidene dine åpner seg, Chius!

Bli med tilbake til Romerriket. Pax Vobiscum! Fred være med deg!

Magnus Helgerud

Magnus Helgerud

Magnus Helgerud (f. 1983) er utdannet idéhistoriker fra Universitetet i Oslo. Han er forfatter og spaltist i Aftenposten Innsikt, Weekendavisen og diverse andre magasiner. Han har gitt ut de kritikerroste bøkene "Si meg hvor du reiser" (2018), "Knytta til hytta" (2020) og "16 dager på Lillehammer" (2023).
Les mer

Jan Kjærstad om romanen Valgdager

«Kjærligheten – størst av alt og vanskeligst av alt.»

«Det handler med andre ord om oss»

Carl Frode Tiller forteller om sin siste roman "Arbeidarhjerte".

Andrea Bræin Hovig om Siste akt

"Drømmen er at leseren blir så engasjert at hen glemmer å gå av på riktig stasjon."