Møt vårens debutanter

Du vil kjenne eit lite stikk

Eigentleg har alt gått på skinner for Hanne så langt i livet. Dei gode karakterane frå vidaregåande har ho veksla inn i seks år på medisinstudiet. Ho har lyse utsikter, gode intensjonar og altfor stor kvit frakk, men det viser seg å vere langt frå lesesal til akuttmottak. Det kan umogleg halde i lengda.

Det er ikkje noko som er meir vaksent enn å vere doktor på ordentleg. På gode dagar reddar ein liv, men døden kjem vel så ofte. Hanne prøver hardt å vere flink lege , medan ho manøvrerer mellom trøytte bakvakter, rasande pårørande og ei overhengande frykt for å gjere feil. Så skjer det som ikkje skal skje. Hanne si verd ramlar saman, og ho byrjar å tvile på sin eigen verdi både med og utan stetoskopet kring halsen.

Du vil kjenne eit lite stikk er ei forteljing om skuld, straff og forsoning - og om å møte den rette i livet.

«Du vil kjenne eit lite stikk er en underlig fascinerende bok som gir termen legeroman et helt nytt innhold.»
– Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad, terningkast 5

«Ingvild Skølt har skrive ein frisk og levedyktig debutroman.»
– Ingvild Bræin, Dag og Tid

Et jentebarn

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.

Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.

Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.

«Suger leseren inn! Et jentebarn er en imponerende debut fra et stort forfattertalent»
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 6

«Vellykket og ubehagelig.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land

«Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814.»
– Leif Bull, Dagens Næringsliv

«Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent.»
– Anne Cathrine Straume, NRK 

«Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner.»
– Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet

Ulvevinter

Alfred er alt annet enn en vanlig gutt. Han har magiske evner. Men han får ikke bruke dem, det er strengt forbudt.

Inntil han plutselig får øye på fullmånen og mystiske ting begynner å skje. Da har ikke Alfred noe valg. Fullmåne betyr alltid trøbbel.

Alexander Slotten debuterer som forfatter og illustratør i denne sjarmerende fortellingen.

«Smart og spennande debut. Denne boka er original og full av overraskingar.»
– Janne Karin Støylen, Bergens Tidende, fem hjerter

Jeg vil ikke være her

Storesøster og lillesøster skal bo en helg hos pappa og den nye dama. De har ikke sett pappa siden i sommer, og det er langt å kjøre dit. Alt er nytt og annerledes når de kommer frem. Storesøster vil dra hjem, men pappa sier at de har to hjem nå. To hjem? – Sånn er livet, sier pappa.

Jeg vil ikke være her er en fortelling om at livet plutselig er helt forandret. Det handler om å føle seg liten og stor på samme tid. Det handler om sånne ting som er bare fordi.

Gater jeg har levd

En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

Den store boka om kjæledyr

Mange barn ønsker seg et kjæledyr, men hvilke dyr kan man faktisk ha hjemme? I denne boka får man en fin oversikt over alle mulige slags kjæledyr i Norge: både vanlige og uvanlige.

Hvilke dyr liker å bli kost med? Hvilke dyr lever veldig lenge? Hvilke dyr er bare våkne om natten og hvilke dyr må absolutt ikke være alene, men være to? Og hva trenger man egentlig av utstyr for å ha en katt, ilder eller en undulat?

Dette og mye annet får du svaret på i denne gjennomillustrerte faktaboka om kjæledyr, enten du foretrekker kanin, marsvin eller papegøye.

Den perfekte gaven til alle som ønsker seg et kjæledyr!

Hva vi levende kan lære av de døde

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen.

Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden.

Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi.

Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.