Naturen til salgs

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

«Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale.» Sitatet er ikke hentet fra debatten om isbiter fra Svartisen, men fra romanen Blå av Maja Lunde.

Blå starter i en vestlandsk fjordarm med en isbre som stadig blir mindre. 67 år gamle Signe provoseres av at isbiter fra breen skal eksporteres til Dubai for å serveres i drinkene til rikfolk.

NRK melder at Svaice AS skal hente ut is fra Svartisen for å selge eksklusive isbiter til rike kunder og gourmetrestauranter over hele verden. Isbitene skal også selges til cruise- og underholdningsbransjen. Meløy kommune har støttet et forprosjekt med 380 000 kroner. Prosjektet har møtt mye motstand, men nylig snudde fylkesmannen og gir likevel grønt lys for Svaice. – Dette er ikke bare en isbit. Det er en opplevelse, et lite stykke Norge, sier Geir Olsen i Svaice til NRK. – Denne er 1000 år gammel, og har en fantastisk struktur med innkapslete bobler av luft og vann.

Maja Lunde er ikke like begeistret: –  Jeg leste om dette første gangen høsten 2015. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle ta det med i Blå, selv om det passet godt inn i handlingen. Det virket for langt ute at det føltes mer som fiksjon enn som virkelighet. Og flere av leserne mine påpekte det samme.

Les et utdrag fra Blå:

Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale. Isen skal fraktes til ørkenlandene, oljesjeikens hjemsteder, og der skal den selges som om den var gull, hvitt gull, til de rikeste av de rike.

Det begynner å snø, en siste krampetrekning av vinter, aprils måte å peke nese på, da jeg klatrer mot fjellet. Små dammer av frossent vann på veien, kantet av krystaller, jeg setter foten mot den tynne overflateisen på en liten pytt, knuser den, hører den briste, men det er ikke morsomt lenger,
ikke som det var.

Jeg blir andpusten, det er bratt, og lenger enn jeg husket. Men endelig når jeg frem, endelig ser jeg breen, kjære, kjære Blåfonna.

Alle breer smelter, jeg vet det jo allerede, men likevel er det noe annet å se det. Jeg stanser, puster bare, isen ligger der fremdeles, men ikke der den pleide å være. Da jeg var liten, nådde breen nesten helt frem til fjellstupet hvor fossene forsvant ned, der hvor breen og fossene hang sammen. Men nå ligger breen høyt i dalsiden, det er langt, hundre meter, kanskje to hundre, mellom stupet og den blå tungen. Breen har beveget seg, som om den forsøker å komme seg unna, vekk fra menneskene.

Selv om Signe er snart 70 år, lar hun seg ikke skremme av havet. Folk med motorsag skjærer i isen og transporterer den over hele kloden og Magnus – Signes store, men tapte kjærlighet – har godkjent prosjektet og er blant dem som tjener penger på galskapen. Alene seiler hun tilbake til hjembygda for å konfrontere mannen hun en gang elsket.

Signes skjebne knyttes til den andre delen av fortellingen, historien om spanske David. David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Godt nytt for klimasaken og for litteraturen

Maja Lundes nye roman er godt nytt for klimasaken og for litteraturen, skriver Marie Kleve i Dagbladet. Blå er den andre boken i klimakvartetten som starter med Bienes historie.

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Biens historie går rett inn i dette skremmende scenariet.

«Blå kan seile like langt som Bienes historie. Kanskje til Hollywood?»
Marie L. Kleve, Dagbladet 

«En ny roman på verdensarenaen ... I sum er Blå solid og imponerende, om ikke direkte revolusjonerende. Boken er skrevet med en fylde, visuell sans og evne til å følge opp en tydelig idé, som gjør den til en svært velturnert roman ... Blå befester Lundes stilling som en engasjert forteller å regne med.»
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

«Historiene i Blå er spennande. Dei er dessutan bygde på kunnskap om emnet og ikkje minst på eit sterkt engasjement. Dette vil sikkert føre boka fram til mange lesarar og kanskje til og med inspirere til dyst og dåd.»
Marta Norheim, NRK

« ... også Blå viser flere steder hvilken god og medrivende forteller Lunde på sitt beste kan være.»
Arne Hugo Stølan, VG

«Historier som holder vann»

May Grethe Lerum, BOK365 

«Maja Lunde gjør miljøvern og klimakrise til god underholdning.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen