Mads Wiel Nygaards legat til Erlend O. Nødtvedt
– Det er få poeter i Norge i dag som besynger, besverger, leker, raljerer og forfrisker som Erlend O. Nødtvedt, sa Mads Nygaard under utdelingen av Mads Wiel Nygaards legat. – Nødtvedt er i ferd med å innta en sentral plass i norsk samtidslitteratur.
Allerede med debuten, diktsamlingen Harudes fra 2008, ble han anerkjent som en språkkunstner; en vital, humoristisk, romantisk og melankolsk dikter. Siden har han skrevet tre diktsamlinger og en roman, og alle har blitt mottatt med begeistring. Hans skrivestil er preget av språklig overskudd og oppfinnsomhet. I Bergens beskrivelse fra 2011, som inneholder en kjærlighetssang til hjembyen, benytter han sitt gnistrende poetiske språk til å blande høyt og lavt, opplevd og drømt, Ludvig Holberg og Herman Friele. I 2014 kom Trollsuiten, som trekker veksler på eldre diktning, middelalderballader, folkediktning, Arne Garborg og Olav Nygard. Allerede den gang ble det snakk om en typisk «nødtvedtsk stil» - han blander det gamle med det nye, det arkaiske med det nåtidige og umiddelbare. Vestlandsnærheten er sterk også i Trollsuiten, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi.
Hans første roman Vestlandet fra 2017 medførte en lang rekke entusiastiske anmeldelser der ord som morsom, rabiat, vilter, fest, regn, storm, motvind, motbakker, motkultur og hemningsløs gikk igjen. Romanen er en slags roadtrip på vrangen av Vestlandet, ikke en rundtur på smale vestlandsveier, men en vilter tur innover og dypere inn i det egentlige Vestlandet, det Vestlandet som ikke lenger finnes. Det er Erlend og Yngve som er på vei fra Bergen til Lærdal, men som kjører seg vill allerede i Vallaviktunellen. Språket engasjerer og river en med helt fra starten. Satiren, overdrivelsene og pussighetene i disse «ferdaminne» skaper energi og vekker latter, men hele veien finnes det også en romantisk lengsel etter det tapte. Erlend og Yngve jakter på en slags opprinnelig og grunnleggende norsk natur og kultur som vi har mistet eller er i ferd med å miste. «Vestlandet er den morsomste boka jeg har lest på år og dag. For første gang kan man gjennom en hel norsk roman le av klimaendringene. I likhet med all god litterær latter sitter den bokstavelig talt fast, som et hogg, i halsen,» skrev Tom Egil Hverven i Klassekampen.
Høsten 2019 kom diktsamlingen Slekter, en vill og livlig poetisk slektsgranskning. Samlingen undersøker vår opprinnelse og identiteter - og synliggjør den lange anehistorien som slynger seg bakover i tid. Diktene åpenbarer vrimmelen av formødre og forfedre, alle disse som har gått foran, generasjon etter generasjon av individer som ingen husker hvem var. Og diktene gir en svimlende påminnelse om egen ubetydelighet, om egen forgjengelighet, om «naturens brutale memento mori». Husk din dødelighet, sier Slekter. Blant annet.
Det er noe eget med det nødtvedtske universet, det er morsomt, utfordrende og rabiat – men aller mest er det språklig virtuost: musikalsk, lekent, reflektert, nyansert og alltid overraskende!
Om Mads Wiel Nygaards legat
Mads Wiel Nygaards legat er en skjønnlitterær pris som utdeles årlig av forlaget Aschehoug. Prisen skal være en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap, og utdeles etter innstilling fra forlagets redaksjon og ledelse. Den kan ikke søkes. Mads Wiel Nygaard var administrerende direktør i Aschehoug 1940–1952.
