Foto: Oda Berby

Bli kjent med debutant Kjersti Bergersen

Å debutere som forfatter er nervepirrende, fylt med glede og bekymring. Men uansett følelse som sitter i kroppen er det en stor dag å holde sin egen bok i hendene for første gang.

Vi har snakket med en av høstens debutanter, Kjersti Bergersen, som har skrevet novellesamlingen "Palliasjon" som utgis i oktober.

Hvilke forventninger har du til å utgi bok?

Egentlig har jeg ikke så store forventninger, det tror jeg er lurt som novelledebutant. Men jeg håper jo virkelig at noenskal finne noe i tekstene som treffer dem. Jeg får så mye ut av å lese selv, og for meg er det å skrive et forsøk på å bidra med noe i den samtalen, hvis man kan kalle det det. Om det så bare er en liten replikk.

Hvorfor ble det akkurat denne boka, tror du?

Det er vanskelig å si. Det utkastet jeg sendte inn for over to år siden og det som er blitt Palliasjon, er to ganske forskjellige ting. Jeg tror ikke det er igjen én eneste av de opprinnelige tekstene. Men ubehag, og ikke minst stå i ubehaget, har vært et stikkord hele veien.

I psykologien snakker man ofte om syv grunnleggende følelser; frykt, sinne, interesse, glede, skam, avsky, skyld og tristhet. Av disse er bare to positive. De andre representerer jo ulike grader av og former for ubehag, som vi bruker mye energi på å unngå. Selv når jeg skriver fiksjon kjenner jeg et behov for å ordne opp for menneskene det handler om. Så for å la dem stå i ubehaget, må jeg også gjøre det.

Hva inspirerer deg?

Kunst i alle former. Dikt, enkeltsetninger, album, konserter, teaterforestillinger, utstillinger. Fellesnevneren er nok at det må føles som noe som inviterer til en slags dialog. Også kan jeg inspireres av å bla i mine egne gamle notater. Noe som ble påbegynt og forkastet for flere år siden kan sette i gang noe når jeg leser det på nytt. Det er fint.

Hvis boka skulle hatt et soundtrack – hvilken låt eller musikkstykke skulle det være?

Jeg har hørt mye på de siste albumene til Nick Cave mens jeg har skrevet, men det er vanskelig å velge én låt. Gustav Mahlers «Ich bin der Welt abhanden gekommen» har også gått i hodet mitt under arbeidet med noen av tekstene. (Den 16-stemte korversjonen, gjerne med Det norske solistkor).