Bøker til pride

Kjærlighet er kjærlighet, og i pride-måneden har vi lyst til å lese bøker som minner oss om akkurat det. Hvor fin kjærligheten kan være, men også hvor vanskelig kjærlighet kan være. Hvor hardt mennesker har kjempet for kjærligheten. Hva det krever å få være seg selv fullt ut, og kampen som fortsatt gjenstår.

Ti kniver i hjertet

Hjertet går sine egne veier.

Hvem er din type? Hvem burde du date og hva slags type er du? Det lurer Tuva på. Hun går i sjuende klasse og skriver dagbok. Men ingen ting er som før. Venninnene Linnea og Bao krangler, for Linnea har blitt sammen med Martin og har ikke tid til Tuva og Bao lenger. Hvilken side skal Tuva være på? Og så dukker Mariam opp. Er hun Tuvas type? Og kan man være forelsket i en jente og samtidig like Marcus og Martinus?

«Nora Dåsnes' debut treffer midt i hjertet!»
– Una Gjerde, Empirix.no

«Ti kniver i hjertet er en bok som berører. ... en høyst lesverdig bok for alle barn som tenker de er klare for kjærlighetens irrganger.»
– Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land

«Tuva en karakter du virkelig blir glad i. Les den selv, gi den til ungene eller ta en prat om den i klasserommet. Her er det mange muligheter. Dette er en tegneserie jeg virkelig skulle ønske fantes da jeg var barn.»
– Melina Edvardsen, Serienett.no

«God skildring av jenteallianser. Dagbokkonseptet sjarmerer ... Bilde og tekst skaper et uttrykk som kan treffe med sin enkle autentisitet.»
– Astrid Fosvold, Periskop

«Det er umulig å ikke la seg rive med av de ulike dramaene som utspiller seg, og Dåsnes har en visuell stil som gjør at leseren faller like hodestups for boken som Tuva gjør for Mariam.»
– Walter Wehus, Empirix

Barne- og ungdomsbøker til pride

Forbudt kjærlighet

Året er 1158 og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.

Som den siste i en lang rekke krigere og korsfarere, kjennes klosterlivet som å begraves levende for Marie. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.

Ettersom årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.

Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.

«Glem Keanu Reeves i skinnfrakk. Lauren Groffs «Matrix» er en frisk feiring av kvinnelist og praktisk arbeid, i en historie som gjør klosterliv på 1100-tallet uventet fascinerende. (...) Marie er en uforglemmelig heltinne, med en stor feit langfinger i været mot patriarkatets undertrykking av kvinner og undertrykkende «slik-har-vi-alltid-gjort-det»-strukturer generelt. Ja takk og amen til det!»
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«Jeg kunne lest om at disse svettende nonnene hugger trær, passer sauer og har sex i mange hundre sider til ...»
–  Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land

«Lauren Groff skaper en frydefull feministisk visjon inspirert av eldgamle livsformer. Matrix fikk - med god grunn - begeistret mottagelse da den utkom i USA i fjor. Romanen foreligger nå på norsk i Inger Gjelsviks flotte oversettelse.»
– Ingunn Økland, Aftenposten

Å få være den man er

Emma Ellingsen ble født som Tobias, men har alltid visst at hun var jente. Hun vokste opp i en helt vanlig familie i Tønsberg med tvillingbror og to eldre søsken. Mens tvillingbroren var opptatt av fotball, ville Tobias heller danse og kle seg i jenteklær. Det går over, tenkte mor og far. Da de to brødrene begynte i 5. klasse, var de blitt bror og søster.

19 år gammel forteller Emma sin helt spesielle historie om hvordan det er å være født i feil kropp.

«Ellingsen er banebrytende åpen. ... befriende å lese en såpass rett frem beretning om hvordan det kan være å vokse opp som transseksuell i Norge i dag.»
– Oda Faremo Lindholm, VG

Sakprosabøker til pride