Av måneskinn gror det ingenting: En roman som er like tidløs, som den er moderne

Ideen til Av måneskinn gror det ingenting fikk Nedreaas da hun tilbrakte en natt på et hotell i Oslo etter en fest. Her traff hun en ung kvinne, Åse, som begynte å fortelle historien som senere skulle bli utgangspunktet for romanen. I et intervju i det litterære tidsskriftet Vinduet i 1974 beskriver Nedreaas møtet på hotellet slik: «Der traff jeg en ung kvinne, og vi kom i snakk, jeg trengte selskap. Jeg tror hun hadde en flaske av et eller annet, og så satt vi der, og så begynte hun å fortelle.»

Romanen utspiller seg i løpet av én enkelt natt når en kvinne forteller sin livshistorie til en fremmed mann. Det er en historie om en livslang, ikke gjengjeldt kjærlighet. Om en 17-åring som innleder et hemmelig forhold til sin lærer Johannes, som er forlovet. Da hun oppdager at hun er gravid, ser hun ingen annen utvei enn å utføre en rekke illegale aborter.

Nedreaas har en særegen evne til å skildre menneskeskjebner. Hun kvier seg ikke for å nærme seg det hjelpeløse og fornedrede mennesket, hun er hensynsløst ærlig om det rystende og brutale. Jeg slutter meg til Philip Houms konklusjon i Dagbladets anmeldelse: «Stundom kan en hos Torborg Nedreaas støte på detaljer som er så rystende sanne at en knapt vil kunne glemme dem noen gang». Man forblir ikke den samme etter å ha lest Av måneskinn gror det ingenting, og jeg gleder meg til at nye lesere skal oppdage Torborg Nedreaas’ enestående forfatterskap.