Foto: Sofia Runarsdotter
Strålende mottakelse av Tua
Det er sjelden man som redaktør kommer over en romandebut som fremstår så sterk, særegen, og gåtefull, og samtidig så sprekkfull av mørk humor, empati og nye tanker om det å være menneske og om hvordan vi kan leve livene våre.
Men jeg skjønte fra første side at Annika Norlins Tua var en spesiell bok, og snart innså jeg at det eneste jeg ville var å følge forfatteren dypere inn i skogen og like dypt inn i livene til romanfigurene hennes.
Skrevet av: Annette Orre, sjefsredaktør oversatt skjønnlitteratur
Det er en litt broket gjeng hun skriver om, hver av dem både skadeskutte og fullstendig uforglemmelige, så det er vanskelig å trekke fram en favoritt. Men jeg er ekstra svak for yngstemann Låke, som vokser opp som alle og ingens unge, den eneste som aldri har vært i kontakt med det moderne samfunnet, bortsett fra gjennom bøker og gamle aviser. Og, etter hvert, viser det seg, en bunke gjenglemte manneblader i en skogsarbeiderbrakke. Scenen der Låke oppdager mastubasjonens mirakel, er noe av det frydefulle jeg har lest. Og så er jeg glad i den skremmende, litt mannhaftige Agny, som egentlig bare vil alle godt og som drømmer om at kjærligheten finnes også for henne, men som det bokstavelig talt er livsfarlig å ryke uklar med.
Norlin skriver drivende, lekent og fullstendig oppslukende, og får meg til å tenke på forfattere som Kerstin Ekman, Mathias Faldbakken, Ia Genberg og Tore Renberg, selv om hun egentlig ikke ligner på noen andre enn seg selv. Det handler om den dragningen mot et annet liv og mot naturen, som jeg tror alle mennesker kjenner på iblant. Og om hvordan vi mennesker både trenger og ødelegger hverandre.
Jeg leste TUA like før den utkom på svensk, høsten 2023, og tenkte at «oi, dette kan bli stort.» Og det ble det, for siden da har den ligget som spikret på de svenske bestselgerlistene og vunnet en av Sveriges viktigste romanpriser. Og helt siden da har jeg gledet meg som en unge til å snakke om den med alle jeg kjenner her i Norge. For så god er den.
«Annika Norlin skriver smart og varmt om fellesskap og utenforskap. Et helt særegent fortellertalent.»
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv«De ulike personlighetene konstitueres gjennom en usedvanlig gjennomtenkt språkbruk. Både i dialogene og estetisk. (...) jeg rives med av nysgjerrighet på hvordan det går med den enkelte.»
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5)
