F for forbrytelse 

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

F for fang. F for fange. F for fanget. F for fangeleir. F for fall, for forfall. For fare. F for forbrytelse. F for fortiden som fremdeles finnes, og for fascismen som fortsatt vokser, som en svulst i kulturen. 

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I Leksikon om lys og mørke setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke 

Det finnes noen få øyeblikk der jeg kommer over en situasjon, en bilde, et fragment, og kjenner at det ligger en kompleksitet der som rommer nok til å sette av tre år for å skrive en roman.

Med «Leksikon om lys og mørke» kom øyeblikket ganske overraskende, da svigermoren min fortalte at hun hadde vokst opp i Bandeklosteret. At hun, som kom fra en jødisk familie, hadde vokst opp i et av byens sterkeste symboler på ondskap. Bildet som ble inngangen til romanen, var da hun fortalte om forestillingene de hadde hatt for unger i nabolaget. At hun hadde stått og delt ut håndtegnede billetter til små teaterforestillinger i kjelleren, i den samme kjelleren som få år tidligere hadde fungert som fengsel og torturkammer: I det øyeblikket visste jeg at det lå en roman der.

Så begynte jeg å lese, ha samtaler, reise. Jeg dro til Falstad, der tippoldefaren til barna mine ble skutt. Jeg besøkte han som bor i Bandeklosteret nå. Jeg reiste til Levanger, der Rinnan vokste opp, og opplevde gang på gang hvordan denne historien ikke er over. At krigen fremdeles er levende. Jeg visste at det lå en roman der, men hvor, og hvordan skulle den utformes?

Jeg skrev et år, prøvde meg frem, fikk det ikke til, men det var et parti på midten av denne skissen som jeg likte. En passasje som var formet som et leksikon om livet til Hirsch Komissar i fangeleiren på Falstad. Jeg begynte å se på hva som ville skje om jeg utvidet dette grepet til å gjelde hele romanen. Plutselig var det som om alle brikkene dro seg på plass, nesten magnetisk. A for avhør passet jo. Det samme gjorde A for anklagen, A for Arrestasjonen. B for Bandeklosteret og for barndom. Hva med de vanskeligere bokstavene, tenkte jeg, som C? Med det samme kom svaret. Carl Fredriksens Transport. Dekknavnet til de fire nordmennene som smuglet motstandsfolk og jøder ut av landet. En av dem var min kones mormor. Uten dem hadde ikke min svigermor blitt født. Heller ikke min kone, Rikke, og heller ikke mine to barn.

Fra da av falt alt på plass. Jeg brukte to år til på å skrive om hele. Nå er den snart ute blant leserne, og er allerede på vei utenfor Norges grenser.

Nå gleder jeg meg til å fortsette på neste bok, og oppleve det som mer enn noe annet gjør at jeg skriver. Det magiske øyeblikket da mennesker, steder og følelser fremkalles på skjermen like foran meg.