Jeg er Emma

Les et utdrag fra Emma her

Jeg heter Emma, men da jeg ble født, fikk jeg navnet Tobias. Jeg ble født som en av to gutter: Jeg har nemlig en tvillingbror som heter Truls. Jeg bor hjemme hos mamma og pappa med tvillingbroren min og hunden vår Billy på Nøtterøy like utenfor Tønsberg.

Jeg er veldig glad i familien min og er heldig som alltid har hatt familie og venner som har akseptert meg. Mamma heter Tina, hun er klippen i livet mitt. Hun jobber som helsesekretær, men har vært mye hjemme med oss barna når det har trengtes. Pappa, Paal, er trygg og god, og jobber for seg selv i bilbransjen. Vi er fire barn: Truls og jeg – og storesøsknene våre, Stian og Mia, som har flyttet hjemmefra. Stian har kjøpt hus med kjæresten sin noen hustak bortenfor oss på Nøtterøy. De har en liten datter, Hanna. Mia har flyttet til Sandefjord der hun bor sammen med kjæresten sin og datteren deres, Olivia.

Det er mange som syns det er rart at man kan gå fra å være gutt til å bli jente. Jeg ønsker å normalisere det, og derfor vil jeg skrive denne boka. Jeg har vært og vil være åpen gjennom hele prosessen med å bytte kjønn for å vise at det ikke er noe farlig eller forferdelig. Målet mitt er å bidra til mindre hat og mer åpenhet om det å være født i feil kropp. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kan dele kunnskapen min og bruke stemmen min på denne måten. 

Jeg bruker uttrykket «født i feil kropp» om meg selv. Jeg syns det er vanskelig å forklare hvordan jeg har det, men helt enkelt føles det feil for meg å ha en guttekropp. Den passer ikke til den jeg er. Kroppen og underlivet passer ikke til hodet mitt. Jeg har alltid vært meg, og jeg tenker på meg selv som jente. Jeg identifiserer meg med jenter. Det har jeg alltid gjort. Det føles feil å bli omtalt som en «han» – og mye riktigere å bli kalt «henne». Derfor liker jeg uttrykket født i feil kropp, fordi det er sånn det kjennes.

Jeg vet at det uttrykket ikke nødvendigvis passer for andre. Det er ikke kroppen som er feil, det er bare kjønnet, på en måte. Noen bruker begrepet transseksualisme eller transperson. Jeg har ikke noe imot å bli kalt en transperson, jeg er stolt av det. Men jeg velger å ikke bruke transperson om meg selv. Jeg opplever at det er mange som ikke forstår begrepet trans, og at det er mange ulike assosiasjoner til ordet. Jeg syns født i feil kropp er enklere, mer beskrivende, og det oppsummerer mine følelser på en god måte.