Livmorhalskreft og hvordan unngå det

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden, som en tapp med konsistens som en nesetipp med et bitte lite hull i midten. Dette er den trange tunnelen sædcellene beveger seg igjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde, kan livmorhalsen utvide seg for å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Livmorhalskreft forårsakes rett og slett av en virussykdom som smitter ved sex! Vi har nevnt viruset tidligere i sammenheng med seksuelt overførbare infeksjoner, nemlig humant papillomavirus (HPV).

HPV er en stor familie med virus, hvorav flere gir vorter hos mennesker. De fleste er helt ufarlige – vanlige hudvorter er for eksempel forårsaket av en type HPV. Noen HPV-typer liker seg best i underlivet. De smitter ved seksuell kontakt, og i løpet av livet blir de aller fleste av oss som er seksuelt aktive smittet av én eller flere typer.

Mer enn 80 prosent har hatt viruset innen fylte 50
HPV regnes som den vanligste kjønnssykdommen
Nesten halvparten av alle mellom 20 og 24 går rundt med en infeksjon til enhver tid
Som regel er det ingen grunn til bekymring. I motsetning til ved herpesinfeksjon klarer kroppen som oftest å kvitte seg med viruset på egen hånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, og de vanligste er HPV-16 og -18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. Nummer 16 står alene for over halvparten av krefttilfellene i livmorhalsen og kan også gi kreft i munn og svelg, samt i vagina, vulva og anus. Det skal imidlertid mer til enn en infeksjon. Det er svært vanlig å være smittet med HPV-16, men det er ytterst få som får kreft. Det betyr at andre faktorer er avgjørende for utviklingen av kreft, for eksempel spesielle sårbarheter ved personen eller andre miljøfaktorer som for eksempel røyking. Hva disse andre faktorene er, vet vi ennå ikke.

Sagt med litt andre ord har nesten alle som får kreft i livmorhalsen en infeksjon forårsaket av HPV-viruset, men ytterst få med en infeksjon får kreft.

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten. Først vil viruset føre til at man får celleforandringer, kalt dysplasi på fagspråket, i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt. I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis immunforsvaret lar dem være i fred, kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid kan cellene bli mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

• I de fleste tilfeller tar det minst 10–15 år fra de første, uskyldige celleforandringene til ferdig utviklet livmorhalskreft.

• I mellomtiden antar man at de er innom flere stadier av celleforandringer. På hvert av disse stadiene kan cellene ombestemme seg eller bli drept av immunforsvaret.

• Det er slike celleforandringer, som altså kan være forstadier til kreft, man ønsker å oppdage så tidlig som mulig.

• Ved regelmessig screening og celleprøver hvert tredje år kan endringer fanges opp i god tid og fjernes før de utgjør noen fare. Slik forebygges livmorhalskreft effektivt.

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor en jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

• Blødningsforstyrrelser: som blødninger mellom menstruasjon eller i forbindelse med sex.

• Smerter: Noen får smerter i underlivet eller nederst i magen enten under sex eller i dagliglivet.

• Endringer i utflod: Andre kan oppleve at utfloden blir illeluktende og inneholder blodspor.

Tegnene som kan komme ved livmorhalskreft, er med andre ord veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Får du noen av disse symptomene, bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex, men det er viktig å undersøke.

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne. Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 70 prosent. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

• På tross av dette velger nesten halvparten av alle norske kvinner mellom 25 og 34 år å kaste brevet i søpla.

• Det har vært en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 til 57 prosent i aldersgruppen 25–34 år.

• Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før. Det gir negative konsekvenser. Flere unge kvinner enn noen gang får livmorhalskreft i Norge.

• Blant kvinner under 40 år har man ifølge Kreftregisteret de siste årene sett en 30 prosent økning i antall krefttilfeller.

Celleprøven er altså en enkel løsning for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screeningprogram fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert tredje år frem til man fyller 69 år. Du vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve når det er tre år siden du sist tok prøven.

For å ta selve celleprøven må du selv bestille time hos fastlegen din. Det kan du gjøre selv om du ikke har fått noen invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen.

• Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen
• Du skal helst ikke ha hatt vaginalt samleie de siste to dagene før testen.

Den gynekologiske undersøkelsen hos legen tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, kalt et spekulum, titter på livmorhalsen og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler, som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet. Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Er alt normalt, får du som oftest ingen beskjed.

Etter en celleprøve er det mulig at du får et ekkelt og til dels uforståelig brev fra legen. Du har celleforandringer, men hva i huleste betyr det?

En gjenganger blant kvinner vi møter, er at de er frustrerte og engstelige over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer, føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk enn det helsepersonell forstår.

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Enhver HPV-infeksjon, også med lavrisikovirus, vil kunne gi forandringer. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge – utrolig mange ville ha blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller.

Hos de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Som med andre virus pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egen hånd! Dette vet legen din, og det forklarer hvorfor legen kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere:

• 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år
• av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft.
• Enda færre, omtrent 300, utvikler senere livmorhalskreft

Nå har vi snakket mye om hvordan du skal forholde deg til HPV-infeksjoner og celleforandringer, men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet! Det er faktisk fullt mulig. For noen få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine som kan forebygge kreft. Det er et medisinsk mirakel.

Så langt er over 180 millioner kvinner verden over vaksinert mot HPV, og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Det vil imidlertid alltid være en mulighet for bivirkninger ved bruk av legemidler og vaksiner, men dette dreier seg i det store og hele om milde og forbigående plager. Kreft i underlivet er alt annet enn det.

Dette er et forkortet utdrag fra kapittelet Trøbbel i underlivet, fra Gleden med skjeden.