Filosofiske undersøkelser om den menneskelige frihets vesen og de dermed sammenhengende temaer

"Om menneskets frihet" (1809) er den tyske romantikeren Schellings kanskje største filosofiske bragd og et av de mest dyptloddende verk i den tyske filosofihistorien. Schellings store filosofiske prosjekt var å utforske hvordan forholdet mellom godt og ondt, frihet og nødvendighet kan forenes med en virkelighetsorientert filosofi når alle tidligere filosofiske systemer, også den tyske idealismen, har vist seg ikke å bestå «livets prøve». Schelling ville vise at idealismen er filosofiens sjel og realismen dens legeme, og at de til sammen utgjør et levende hele. Derfor utsetter han sitt filosofiske byggverk for den kalde og brutale virkeligheten. Om byggverket til slutt består prøven, er et spørsmål som også leseren inviteres til å reflektere over i møtet med denne like merkverdige som lesverdige boken.