Litt død rundt øynene
Fortellingen om Arto og Bodil i David Ärlemans debutroman Litt død rundt øynene er rå og øm. Artos kamp for å overleve som tidligere rusmisbruker og alenepappa viser et fordømmende og umenneskelig samfunn fra en skyggeside vi sjelden får lese om.
Boken har fått strålende kritikker i Sverige.
Når Sofia dør av en overdose, må Arto bli nykter. Han prøver hardt å skape et normalt liv for seg selv og den fem år gamle datteren Bodil. Så blir han beskyldt for å ha solgt narkotika til ungdommer og får sparken fra jobben på skolekjøkkenet. Arto prøver å redde Bodil og seg selv, men presses til å skaffe penger slik han gjorde før, slik han kan best, og tvinges stadig lengre inn i en verden av løgn, kriminalitet og vold.
Les første kapittel
DESEMBER
Dørene på T-banevogna gikk igjen, og mannen som lå på perrongen utenfor, så ham inn i øynene, holdt blikket hans til toget kjørte. Han satte seg på setet ved siden av datteren sin. Jenta kikket opp på faren.
Hvem var det der?
Aner ikke.
Hvorfor ville han skade deg?
Jeg veit ikke.
Jenta, som het Bodil, så ned i golvet. Han la en hånd på hodet hennes og gjentok: Jeg veit ikke.
Han reiste seg, gikk bort til døra, så seg selv suse forbi foran fjellveggen. Øynene, galskapen og frustrasjonen innenfor. Bannet taust.
Arto hadde oppfattet bevegelsen bak seg før han kjente at han ble dyttet. Bodil satte i et skrik da han fór bortover perrongen. Toget var på vei inn. Han fikk bremset opp på kanten og snudde seg. Så mannen som hadde prøvd å dytte ham utfor. Kort og tettbygd, okseaktig, prustende. Skitten, lys genser innenfor den oppknepte jakka. Han var på vei mot Arto med senket hode. Arto sparket ham i magen. Mannen strakte ut de korte armene sine og grep etter ham. Neste spark feide beina vekk under ham. Mannen traff perrongen med et dunk, det ene beinet i en unaturlig vinkel under kroppen. Dørene gikk opp, folk strømmet ut og forbi. Bodil dekte til ansiktet med hendene, stengte verden ute. Arto grep fatt i henne og løftet henne inn i vogna. Satte henne ned i setet. Dørene gikk igjen. Toget knirket i gang og kjørte av gårde. Blikkene ble brutt.
Boken er nydelig oversatt av Gøril Eldøen
