Et forfatterskap i det frie ords tjeneste

Det grufulle angrepet på Rushdie 12. august er en skremmende påminnelse om farene som fremdeles er forbundet med utøvelsen av det frie ord. Aschehoug fordømmer angrepet på det sterkeste, og står fast i sin solidaritet med forfulgte forfattere over hele verden.

Ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og frihet til å utøve religionskritikk utgjør grunnen både for det moderne demokratiet og for den moderne litteraturen. Få, om noen nålevende forfattere symboliserer kampen for disse rettighetene som Salman Rushdie (f. 1947), den indisk-fødte forfatteren som gjennom sine bøker har gitt fabulerende og livsbejaende form til noen av samtidens mest komplekse temaer - slik som den postkoloniale frigjøringskampen, arven etter vestlig imperialisme, møtet mellom tradisjon og fornying i dagens globaliserte verden og konsekvensene av religiøs dogmatisme.

Salman Rushdie ble først kjent for norske lesere gjennom Midnattsbarn, som utkom på Aschehoug i Kari Risviks oversettelse i 1983. Romanen er en fortelling om det selvstendige India, en magisk reise gjennom et samfunn som er gammelt og nytt på samme tid, i en parallell virkelighet der alle barn født på terskelen til Indias frigjøring fra Storbritannia blir skjenket helt spesielle evner. Midnattsbarn ble tildelt Bookerprisen i 1981, og står i dag som forfatterens store internasjonale gjennombrudd. 

Aschehoug var stolt norsk forlegger også for hans neste roman Skam (1985) og reiseskildringen Jaguarens smil (1987). Da romanen Sataniske vers, om to indiske skuespillere som opplever merkverdige forandringer etter å ha overlevd et flystyrt, ble utgitt på norsk i 1989, var det som en selvskreven del av forlagets satsing på internasjonal postkolonialistisk litteratur. Rushdie har selv understreket at boken først og fremst er en undersøking av migrasjon og spenningene dette utløser, men boken ble raskt forbudt i en rekke land på grunn av anklager om blasfemi.

Fatwaen som i 1989 etter ble utstedt mot Salman Rushdie, og attentatet mot Rushdies norske forlegger William Nygaard høsten 1993, står fremdeles som et tragisk vannskille i ytringsfrihetens nyere historie. 

En motvekt til de destruktive kreftene som drev fram forfølgelsen av Rushdie og hans støttespillere, er å finne nettopp i Rushdies forfatterskap. Her blir leseren igjen og igjen konfrontert med fortellingens livgivende kraft, og enkle inndelinger av verden i svart og hvitt blir undergravd med både lysende vidd, skarp ironi og stadige utvidelser av hva som er mulig å forestille seg.

I selvbiografien Joseph Anton, som kom på norsk i 2012, reflekterer Rushdie åpenhjertig og gripende om hvordan en forfatter og hans familie kan leve med drapstrusler i år etter år. Hvordan former fortvilelsen hans tanker og handlinger, hvordan og hvorfor snubler han, hvordan lærer han å slå tilbake? I Quichotte (2020) henter han inspirasjon fra Miguel Cervantes’ klassiker og tar leseren med på en reise gjennom et land på randen av moralsk og åndelig kollaps. Og i Victory City, hans seneste roman som Aschehoug planlegger å utgi på norsk i 2023, spiller han ut en episk historie om et sørindisk rikes vekst og fall, fortalt gjennom en profetinne over en periode på 250 år. Ordspill og lek med språket - viktige kjennetegn for alt Rushdie har skrevet - florerer, og selvsagt preges det hele av en boblende glede over hva en fortelling kan utrette. 

Bøker av Salman Rushdie på norsk:

  • Midnattsbarn, 1983
  • Skam, 1985
  • Jaguarens smil, 1987.
  • Sataniske vers, 1989
  • Harun og historiens hav, 1991
  • Fantasiens hjemland, 1991
  • Maurerens siste sukk, 1995
  • Øst, vest, 1996
  • Grunnen under hennes føtter, 1999
  • Vrede, 2002
  • Over grensen, 2004
  • Klovnen Shalimar, 2005
  • Trollkvinnen fra Firenze, 2008
  • Luka og livets flamme, 2011
  • Joseph Anton, 2012
  • To år, åtte måneder og tjueåtte netter, 2016
  • Det gylne hus, 2019
  • Quichotte, 2020
Salman Rushdie

Salman Rushdie

Salman Rushdie regnes som en av var tids største skjønnlitterare forfattere. Han er født i 1947 i Bombay, men har levd mye av sitt liv i England og etter hvert også i USA. Rushdie har skrevet sytten boker og er oversatt til over 40 språk.
Det var romanen "Midnattsbarn" som med ett slag gjorde ham verdensberomt. For denne fikk han Bookerprisen i 1981 og «Bookerprisenes Booker» i 1993 og i 2008 «Den beste Booker». "Sataniske vers" (1988) ble en merkestein i kampen for ytringsfriheten da det iranske regimet utlyste sin fatwa over forfatteren i 1989. "Maurerens siste sukk" fikk Whitbreadprisen i 1995 og EUs Aristeion-pris for litteratur i 1996.
I 2007 ble Salman Rushdie slått til ridder for sine fortjenester til litteraturen. Han er medlem av Det
kongelige litteraturselskap og Commandeur dans l'Ordre des Arts et des Lettres.
Les mer