Klaustrofobi som inspirasjon

Senere skulle verden åpne seg og jeg flytte for meg selv. Jeg skrapet covid-settingen for boka, men ideen gjenstod: Jeg ville skrive en psykologisk thriller satt i et guttekollektiv, hvor en av beboerne blir hjemsøkt av en tragisk hendelse fra fortiden.

Mange har spurt om jeg har blitt inspirert av egne erfaringer fra diverse bofelleskap opp gjennom årene, men jeg har måtte skuffet dem med at jeg stort sett bare har bodd med fine folk (selv om vi selvsagt har irritert hverandre over hvem som sin tur det er til å ta oppvasken, sene nachspiel og alt det andre man må streve med når man bor tett på andre mennesker). Jeg har derimot hørt overraskende mange skrekkhistorier fra andre kollektiver, og man skal definitivt være forsiktig med hvem man flytter sammen med.

Til tross for den mørke tematikken var det veldig gøy å skrive Terrarium. Å jobbe med alle de flinke folkene i Aschehoug var enda morsommere, og jeg har i løpet av prosessen lært masse både om skriving og meg selv. Forhåpentligvis liker folk der ute boka og det blir den første av mange.