101 ord du trodde du kunne

Antonsen fabulerer fritt rundt ordfangsten sin, og resultatet er en oppvisning i språklige krumspring og lattervekkende assosiasjoner.

Atle Antonsen er en språklig mester, og i denne helt spesielle ordboka leker han med ord og begreper som aldri før. Antonsen har plukket ut 101 ord etter innfallsmetoden - vanlige ord, gamle ord, nye ord - og definert dem på nytt. Hva betyr egentlig ord som øl, suppe og mellomleder? Og hva i all verden skjuler seg bak ordene vederkvegelse, pleti og annamme?

Fredrik Skavlan har levert tegninger som går hånd i hanske med ordene.

Nå har du allerede kommet til forordet!  I seg selv ingen bragd, forøvrig. For det må umiddelbart sies: Forord er en uting. Det er kun til hinder for å komme seg direkte inn i boka og historien så fort som mulig. Bli grepet, kanskje oppslukt. Tatt balletak på. Alt dette har et forord til gode å gi noen. Et forord er stort sett i veien.

Men, hvis man føler man skal ha et forord, altså ord før ordene, så er ordet forord like bra som noe annet. Faktisk helt på merket, det skal det ha. Forordets lodd her i denne jammerdalen er allikevel at det ikke trenger å bli lest. Ikke bør trenge å bli lest. Det er ingenlunde essensielt for å få fullt utbytte av boka. 

Irriterende kan det være også, forordet. Det kan fremstå belærende og nedlatende, som om bokas leser ikke er i stand til å forstå verket uten en slags innføring i forkant. Og samtidig kan det bli samvittighetsmessig enerverende for leseren. For ved å velge det bort så betyr jo det at det første du gjør når du skal entre verket er å bryte med det gjennomtenkte konseptet forfatter og forlag har blitt enige om at fremmer opuset på en perfekt måte for deg som leser, kunde og offer. Å hoppe over forordet kan gi deg en ørliten (og feil) følelse av at du går glipp av noe essensielt. 

Et forord i en ordbok, for eksempel denne, kan handle om hvorfor. Altså, hvorfor utgivelsen. «Hvorfor nok en ordbok?» «Hvorfor er det ikke nok med de ord bøkene vi har fra før?» «Hvorfor skal denne ordboka fortjene en utgivelse og bli kjøpt eller endog lest?» Viktige og frem til nå ubesvarte spørsmål, dette. Ubesvarte siden du fortsatt holder på med forordet. Kanskje holder på med forordet. Som du strengt tatt ikke trenger.

Men fortvil ei, kjære leser, om ikke lenge kan du 101 ord du trodde du kunne, men ikke kunne.

Atle

En forsamling skråsikre mennesker som følger sin leder, sin tro eller sin overbevisning ukritisk, dette uten noe ønske om å betrakte det hele fra Jorden. For eksempel folk som tilhører forskjellige trosretninger eller sekter, folk som tror på folk som sier de kan kommunisere med dine døde slektninger eller folk som snakker med sine likesinnede i nettavisenes kommentarfelt og tror de representerer flertallet av befolkningen.

Pluss alle som digger Dylan.

Psykisk tilstand som rammer folk som har kjøpt seg et elektrisk kortdistansekjøretøy. Fremkomstmiddelet skaper misunnelse hos andre personbileiere, dette fordi det får kjøre i kollektivfelt og parkere gratis. Denne misunnelsen kommer på tross av at angstbærerne ikke kan tilbakelegge lengre distanse enn en robotklipper. Elbileiere som hevder de har kjøpt seg bilen av miljømessige årsaker og ikke kun for å nyte godt av fordelene, de kjemper mot vindmøller. 

Etter hvert som rekkevidden på kjøretøyene har blitt lengre og lengre, har angsten avtatt noe, og snart så mye at ordet rekkeviddeangst neppe vil overleve 2020.