Evig håp
– Det som virkelig betyr noe, er å være et godt medmenneske. Tanken om storhet kan ødelegge den fine gleden. Den kan forsvinne, og du blir alene og ensom i alt. Lev ditt liv i ærlighet og gi av det beste til din neste.
94 år gammel sitter Snåsamannen Joralf Gjerstad på sykehjemmet og tenker på det han har opplevd, på hva som skal komme og hva som utgjør et godt liv. Joralf har levd et liv i tjeneste for folket. I boka Evig håp forteller han hva han har lært.
Gjerstad snakker om de store spørsmålene i livet - kjærlighet og død, tro og tvil, livskraft og alderdom. Her er det mye livsvisdom og mange kloke ord til trøst og oppmuntring. Joralf er åpen om opp- og nedturer i eget liv, om sorgen etter at kona Signe døde og om hva som venter når livet tar slutt. Han snakker også om koronakrisen og mener den kan bidra til at vi endrer kurs og får et bedre samfunn i framtida.
Boka er skrevet i samarbeid med Christer Rognerud og Anne Karen Holstad.
Fri vilje
Mange har opplevd deja vu og lurt på om man har opplevd det samme før. Joralf har evnen til å se hendelser både i fortida og i framtida. Mener du at vi har fri vilje, eller er det som skjer forutbestemt?
– Jeg mener at mennesket har fri vilje. Vi er hundre prosent ansvarlige for våre egne handlinger. Alle handlinger vi foretar oss, får konsekvenser for vårt eget liv og andres. Akkurat som man flytter brikker på et sjakkbrett, endres livet hele tida og dermed også mulighetene.
Fri vilje gjør det mulig å forklare menneskelig godhet og umoral. Hvis du tror på at du har fri vilje, må du jobbe for det du brenner for. Du må gå inn for å arbeide med det du tror på, fullt og helt. Engasjerer saken flere mennesker og du også tar del i den, vil du se at din innsats har betydning. Derfor er du forpliktet til å gå fram som et godt eksempel for en fri vilje som påvirker alle, til fordel for alle.
Jeg syns det er sørgelig at mange bruker den frie viljen til gagns bare for seg selv og ikke andre. Det er mange eksempler på at folk som har hatt det bra, tror at de kan få det enda bedre. De kan da komme inn i et spor og et miljø som er verre enn noe annet. Dette kan føre til at de blir skadelidende resten av livet for det de har gjort. For å endre livet og komme tilbake på rett spor, mener jeg at man ærlig og oppriktig må erkjenne det man har gjort feil både for seg selv og Gud.
Joralf forutså mitt yrkesvalg, mange år før det skjedde. Hvis det og mye annet er bestemt på forhånd, hvor blir det da av den frie viljen? Kan det Joralf har sett, endres på?
– Hendelsene jeg ser, blir sånn. En gang så jeg inn i framtida at en mann tente på fjøset sitt. Jeg kunne ikke ha stoppet det. Den frie viljen lå derimot i valget til mannen før hendelsen. Han hadde mulighet til å tenke at det var feil å tenne på fjøset og blåse ut fyrstikka. Men det gjorde han ikke. Jeg så hva mannen kom til å gjøre og hva som ville skje, men mannen hadde fri vilje. Forstår du?
Du mener altså at vi har fri vilje selv om det du ser er forutbestemt, men du ser bare det vi kommer til å gjøre?
– Ja, jeg har selv opplevd å bli fortalt hvordan framtida mi skulle bli. Selv om jeg har prøvd å unngå at profetiene skulle gå i oppfyllelse, kunne jeg ikke la være å følge den veien som var forutsett. Jeg tror et mønster er bestemt for oss, som vi kan følge eller bryte ut av. Det er ikke sikkert at det er bestemt at jeg skal se det heller, men at jeg kan se litt av det. Du kan ikke hindre det jeg ser, det blir sånn.
Hvordan kan vi være frie mennesker hvis Gud eller andre krefter har bestemt vår livsoppgave på forhånd?
– Det er mange som spør meg om det. Jeg tror vi bestemmer mye selv, men en ting som er opplagt kan vi ikke forandre. Den er pålagt oss. Jeg tror alle mennesker har en oppgave på jorda. Samtidig har du mulighet til å gå den veien du mener passer best for framtida og for det gode. Det er ingen som setter deg til å gå feil vei. Du må selv finne din egen sti.
Men noen ganger tråkker vi feil. Har vi da mulighet til å endre kurs?
– Alle gjør feil, men man må komme på rett vei – det er en mening med hvor du skal gå. Mange sier de skulle ha fulgt et annet spor på jorda. De angrer. Jeg sier at det aldri er for sent å endre seg og søke det gode.
Det skal være så enkelt at hvis du har tatt på deg skoene på feil fot, kan du bytte om for å få dem på rett fot igjen. Sånn er livet.
Det skal være så enkelt at hvis du har tatt på deg skoene på feil fot, kan du bytte om for å få dem på rett fot igjen. Sånn er livet. Jeg kan ta et eksempel. Det kommer en nedbrutt mann i sin beste alder. Han står ved en foss og tenker at det er best jeg hopper uti, så er jeg fri alt. Men hvis han gjør det, har han ikke fått det han egentlig ønsket. Hvis han derimot går tilbake og begynner på nytt i stillhet for å forbedre seg, kan han lære av sine feil og få en ny sjanse.
Det er få av oss som kan se tilbake på livet som en rett strekning uten noen grøftekanter. Hva mener du vi bør gjøre for å holde oss mest mulig på den gode veien?
– Jeg sier som Bjørnstjerne Bjørnson skrev så godt: «Alt som lever, er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt bliver den bare prøvet.» Jeg tror graden av fri vilje handler om den smale og den brede vei. Jo bredere vei, desto mer overlater vi til tilfeldighetene å styre. På den brede veien suser folk fram og søker etter velstand. Etter hvert kan de gå seg fullstendig vill og miste styringa over seg selv. De sikter kanskje for høyt. Men står de helt fast, kan det være lettere å gå over til den smale veien. Der får man muligheten til å gå sakte, men sikkert. Man får brukt tankene sine og kunnskapen sin.
