Fenomenet Dan Børge
Dan Børge Akerø er en av Norges mest folkekjære tv-personligheter gjennom tidene - punktum. Etter å ha tatt spranget over fra Dagsrevyen til underholdningsavdelingen i 1986 for å bli programleder for nyvinningen Senfredag, ledet han med boblende overskudd den ene suksessen etter den andre. Det virket som om ingenting kunne sette ham ut av spill.
Forfatteren Dag Kullerud bringer oss tett på mennesket Dan Børge, fra oppveksten i Frelsesarmeen og gjennom tiden som ung radikaler og radiojournalist. Parallelt med Dan Børges karriere har medielandskapet gjennomgått enorme endringer, med NRK-monopolets fall og opprettelsen av TV2 - der Dan Børge ble en sentral aktør - som viktige milepæler.
Les forordet her:
Forord:
En lørdag i desember for et par år siden sitter den faste gjengen på restaurant Schrøder i Oslo. På denne tiden av året er det alltid fullt der; flere selskap hygger seg med øl, akevitt og julemiddag. Vi drikker bare øl, slik vi gjør hver eneste lørdag ettermiddag gjennom hele året. Med oss, ved bordenden, er som vanlig Dan Børge. De fleste gjestene legger merke til ham, kaster blikk mot ham. Da han går mot utgangsdøren for å forlate lokalet, reiser alle i restauranten seg spontant og klapper. Han har allerede tak i dørhåndtaket, men nå slipper han det, tar et skritt tilbake og bukker beveget før han tar med seg applausen ut i krysset mellom Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate.
Hyllesten til en mann som nettopp var blitt pensjonist, var varm og inderlig – en slags takk. Guttegjengen som satt der – eller bedre, som sitter der – kaller seg for Kulturstiftelsen Blindern. Det er et navn med et visst ironisk tilsnitt samtidig som det forteller om årelangt vennskap; de fleste har kjent hverandre siden studietiden på 1970-tallet. Hver lørdag ettermiddag møtes gjengen for å spille fotball på Blindern og deretter å ta et par øl på Schrøder. Nå som stadig flere er blitt pensjonister og 70-årsdagene står i kø, blir det til at vi går rett på Schrøder.
Dette «vi» betyr at jeg og Dan Børge tilhører den samme gjengen, noe som har betydning for fortellerperspektivet i denne boken. Dan Børge har fått mange forespørsler om å skrive en bok, og vi to har også sammen grunnet på tanken. Først da vi kom på å plassere ham i en mediehistorisk ramme, følte han seg komfortabel med å bli med på et slikt prosjekt. Med sine talkshow skapte han ny norsk TV-underholdning, han frontet TV 2 i startfasen, og han var med på den første nettsatsningen i Norge. Da mediefragmenteringen tok til for alvor på 2000-tallet, ble han gjennom folkekjær underholdning som «Den store klassefesten» trolig den siste som nasjonalt samlet flere generasjoner til familieunderholdning.
Sitatene som brukes i boken, er vekselsvis hentet fra uttalelser gitt i det som heter sann tid, det vil si stort sett til aviser, og fra intervjuer nå i ettertid, det vil si at disse hovedsakelig er basert på hukommelse, noe som kan være en problematisk øvelse. Jeg har etter evne forsøkt å balansere dette mot hverandre. Jeg har vært i kontakt med svært mange mennesker for å få opplysninger. Det er en liste med navn bak i boken. Her vil jeg takke spesielt Andreas Diesen og Jan-Kristian Vikeiane Schriwer fra Underholdningsavdelingen i NRK. Likeledes min datter Hilde Kullerud, som har hjulpet meg med å gå igjennom noen tusen avisutklipp. Og selvsagt Dan Børge, som har fraktet meg omkring til isolerte skrivesteder, og som så, merkverdig nok, har gitt meg ro og frihet til å skrive. Ikke en eneste gang har han ringt. Det vil nok forundre mange som kjenner ham …
