Åge og Sambandet

Åge Aleksandersen og Sambandet er konger av rocke-Norge. I denne boken forteller de om opp- og nedturer i liv og musikk. Åge snakker om de mest kjente låtene sine, om folk og hendelser som har betydd mye for ham og hva han har lært gjennom en enestående karriere. 

Otto Ulseth har fulgt Åge Aleksandersen og Sambandet landet rundt de siste årene, inkludert en bejublet avstikker til Royal Albert Hall. Her blir vi med i øvingslokalet, på svære konserter og bak scenen, der ingen utenforstående vanligvis har adgang. Forfatteren har vært med overalt.  Åge deler sine tanker om liv og musikk,  Vi blir også kjent med medlemmene i lagmaskineriet Sambandet. De deler erfaringer og sterke historier fra lange musikerliv. De trekker fram lagbyggeren Åge og hvordan samspillet i bandet fungerer både musikalsk og sosialt. Gjennom disse samtalene får vi et unikt innblikk i hva som ligger bak av arbeid, intensitet og glød for å  holde Norges største rockeband på veien.

Les et utdrag fra boka

Varmt møte i kald tid

Engerdal

Åge og Sambandet var på veien igjen, denne gangen til Engerdal. Når Sambandet spiller borte, er det alltid som å komme hjem. Slik også denne helga, som startet i øs pøs regnvær på Lillestrøm torsdag, fortsatte i Sandefjord fredag og skulle avsluttes i Engerdal lørdag. Luksus er det ikke. Komfortabelt er det ikke. Men det er det livet de har fått; 15 mil i buss fredag, 42 mil lørdag og 28 mil hjem til Trondheim søndag. 

Om du så dem ramle ut av bussen på en bensinstasjon på Eidsvoll mens sjåføren bevilget seg litt lovpålagt hvile, ville du kanskje trodd de var på vei hjem til Alvdal – for det kunne se ut som om de var tegnet av Kjell Aukrust. Guttungen Skjalg Raaen kom ut sammen med det som så ut til å være bestefaren hans, men som viste seg å være Gunnar Pedersen, kollega på strengeinstrumenter. Trommisen Steinar Krokstad så ut som han var på vei til Woodstock, og du kunne lure på hvor saksofonisten Bjørn Røstad kom fra; hadde han rodd over Atlanteren?

Terje Tranaas kunne se ut som en kontorist fra Steinkjer, hvilket er nesten riktig. Han er fra Namsos. Det virket ikke sannsynlig at han spilte i samme band som han som kom samtidig ut av den bakerste døra på bussen; bassisten Morten Skaget, med sjal, for å framheve det lange håret, eller skjule det korte?

Tre mann kom ut av bussen som var de ett: Kåre Kolve, Jens Petter Antonsen og Christian Eriksen. Var de på utlån fra Trondheimssymfonikerne? De kunne se sånn ut.

Åge Aleksandersen kunne vært en Aukrust-figur, en gammel skihopper, som i så fall ville kunne skrytt av å ha hoppet i Sandeggbakken i Alvdal, «eneste bakken i verden der du først hopper 40 meter rett fram, så 40 meter rett ned». Selv en ukyndig kineser ville kunne se at han er hovedtreneren for denne gjengen med nokså forskjellige musikalske og andre ferdigheter, eller som det ville hett i en annen sammenheng: De har hver sin godfot. 

Hvis Åge er treneren, er Tor Evensen direktøren, fordi det er i Sambandet som i Rosenborg, også på den måten at treneren er sjefen. Men det er Tor som holder orden, slik han på mange måter gjorde da han spilte bass i bandet for lenge siden. Nå spiller han på andre strenger.

Etter Eidsvoll stoppet de ikke før de hadde passert Engerdal sentrum, og losjerte seg inn ved sørenden av Femunden. Her gikk de hver til sitt. De så ut som om de hadde kommet på bussen på forskjellige stoppesteder, men tilfeldigvis skulle av på det samme.

Bønn i hverdagen

Du som e kjærlighet
Du som vise vei
Har du kanskje glømt mæ
Har du gått lei
Av alle mine synda
Av alle mine feil
Høre du min stemme
Hviske, rope etter svar
Syns du æ e en dårlig fyr
Eller bære litt sånn rar

Du som e kjærlighet
Du som vise vei
Koffer gjør æ det æ gjør
Og ikke det æ bør
Koffer tar æ dumme valg
Og ofte går mæ vill
Famle rundt i mørket, lyset,
Ka kan du få gjort
Med nå anna, nokka stort

Du som e kjærlighet
Du som vise vei
Kanskje bra at du har oss
Som ramle, som trør feil
Noen av oss må bær den børa
Og bryte noen av dine bud
Hvis ikke vi va her for dæ
Trengt vi kanskje ingen Gud

Framført under Olavsfestdagene i Trondheim, juli 2019