Ta tak i pensjonen din. Du har ikke råd til noe annet

Pensjon. Smak på ordet. Det vekker assosiasjoner til linoleumsgulv, gamlehjem, rullatorer og brukne lårhalser. I et samfunn som er ungdomsfiksert på så mange områder, er det kanskje ikke så rart at pensjon ikke er et tema vi snakker mest eller høyest om. Men vi kvinner har ikke noe valg, vi må sette oss inn i hva slags pensjon vi kommer til å få. Vi har faktisk ikke råd til noe annet. Økonomijournalistene Anita Hoemsnes og Jorun Aartun gir oss sine beste økonomitips i boka Penga og livet – ta grep om egen økonomi

Penga og livet finnes også som ebok

Hvordan spare til pensjon?

• Vi kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, og vi finner oss ofte menn som er eldre enn oss. Derfor er det stor sannsynlighet for at vi ender opp med å leve alene noen år når vi blir eldre. Da må vi ha en pensjon vi kan leve av. 

• Vi jobber også ofte i yrker med lavere lønn og dårligere pensjonsordninger enn menn. Det gjør at vi i gjennomsnitt har rundt 30 prosent lavere utbetalt pensjon enn menn.

• Langt flere kvinner enn menn får utbetalt minstepensjon, eller garantipensjon, som det kalles nå. Det gjelder så mange som én av fire kvinner. 

• Dagens pensjonssystem har lagt opp til at du må ta større ansvar for din egen pensjon enn tidligere. Det er altså ingen vits i å sammenligne seg med den nåværende generasjonen (gull-) pensjonister. 

Som disse faktaene viser, kan pensjonisttilværelsen bli mye kjipere enn du hadde sett for deg, hvis du ikke lager en økonomisk plan. Faktisk kan du ha som tommelfingerregel at pensjonsinntekten din blir rundt halvparten av den inntekten du har når du jobber. Har du tatt høyde for det? Hvis svaret på det spørsmålet er nei, er du ikke alene. Kunnskapen om pensjon er lav i befolkningen. I en sammenstilling av en rekke undersøkelser og forskningsanalyser er det kun fire av ti som sier de har «kontroll på egen pensjon». Vi synes ikke det er så rart. For la oss være ærlige: Pensjonssystemet er innviklet. I tillegg er det som finnes av tilgjengelig informasjon, gjerne formulert i et vanskelig språk. Det vil vi gjøre noe med. La oss begynne med det enkleste: Pensjon er inntektene du skal leve av når du ikke jobber lenger. Du kan se for deg pensjon som utsatt lønn, og siden disse utbetalingene vil være mye lavere enn du er vant til, må du mest sannsynlig begynne å spare. Det er derfor det passer så godt å forklare pensjon etter kapitlene om lønn og sparing. Det finnes ingen fasit på hvor høy pensjonen din bør være. Det kommer an på hva slags planer du har, men skaff deg uansett oversikt over hvor mye du ligger an til å få. Gjør det i dag! Du må få oversikt over hva slags pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver, og hva slags opptjening du har fra tidligere arbeidsgivere. Vi kommer med tips etter hvert om hvordan du kan sjekke hva du har. Hvis du først får oversikt og tar noen enkle grep, kan du føle deg tryggere på at du får en pensjon du kan leve av. For å sikre fremtiden din er kunnskap om pensjon en forutsetning. Det er nettopp derfor dette kapitlet er så viktig. Vi skal gi deg oversikt over hvordan pensjonen din er bygd opp, hvordan du kan få den til å vokse, og hvordan du bør spare til pensjon i ulike faser av livet.

Hvordan spare til pensjon? 

Når du er i 20-årene: Du skal ikke spare til pensjon i 20-årene. Du skal spare til bolig – helst i BSU (boligsparing for ungdom). Har du kjøpt bolig, prioriter å betale ned gjeld. Ikke ta opp forbrukslån eller ha kredittkortgjeld. Det kan sette stygge spor i økonomien din i mange år. 

Når du er i 30-årene: Fortsett å betale ned gjeld. Start en spareavtale med minimum 500 kroner i måneden. Velg globalt indeksfond. Samle alle pensjonskapitalbevisene dine hos en leverandør – velg høy aksjeandel. Har du innskuddspensjon der du jobber, sørg for å ha høy aksjeandel. Velger dere at en av dere skal jobbe deltid i en periode for å få tidsklemma til å gå opp, prøv å sette av ekstra pensjonssparing til den som jobber mindre. 

Når du er i 40-årene: Fortsett å betale ned gjeld. Start en spareavtale med minimum 500 kroner i måneden. Velg to indeksfond, minst et globalt. Samle alle pensjonskapitalbevisene dine hos en leverandør – ha høy aksjeandel. Ha høy aksjeandel i innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver. 

Når du er i 50-årene: Ha en spareavtale på 1000–2000 kroner i måneden. Fortsett å betale ned gjeld – husk at likviditeten din blir dårligere når du går av med pensjon. Da er det dumt å ha for mye gjeld. Vurder å redusere aksjeandelen i innskuddspensjonen din. Det gjøres automatisk hos de fleste pensjonsselskapene, men sjekk selv. Mange velger å holde aksjeandelen høy lenger, siden man – forhåpentligvis – skal være pensjonist lenge. Da kan det være bra å beholde høy aksjeandel fordi man da kan få høyere avkastning. 

Når du er i 60-årene: Nå bør gjelden være på et minimum. Sjekk hvor mye pensjon du får. Se over økonomien din og se hvordan du kan kutte forbruk. Jobb så lenge du orker. Jo lenger du jobber, desto høyere pensjon får du. Aksjeandelen i innskuddspensjon kan tas ned, men husk at du sannsynligvis vil være pensjonist i mange år, så ekstra avkastning fra aksjemarkedet kan komme godt med.

Jorun Sofie Fallmo Aartun

Jorun Sofie Fallmo Aartun

Jorun Sofie Fallmo Aartun har 12 års erfaring fra Dagens Næringsliv og har markert seg som en dyktig, allsidig og dagsordensettende næringslivsjournalist. Hun har spilt en sentral rolle i DNs journalistikk om kjønnsdelt arbeidsliv og er en av initiativtakerne til Facebook-gruppa DN Kvinner. Hun har gitt ut boka Avkledd - på innsiden av den norske mote-bransjen (Aschehoug 2014).
Les mer
Anita Hoemsnes

Anita Hoemsnes

Anita Hoemsnes har skrevet om privatøkonomi og arbeidsliv i Dagens Næringsliv i over 20 år og regnes som en av de fremste privatøkonomieksperter i norsk presse. Hun jobber som kommentator i DN. Hoemsnes er også moderator og bidragsyter i Facebook-gruppa DN Kvinner.
Les mer